Nedprioriterer barn med psykiske problemer

Flere leger mener deres oppgave er medisinsk og somatisk utredning. De kan eller vil ikke bruke tid på barn med psykiske problemer, ifølge rapporten. Foto Health and Medicine

Forskere ved SINTEF Helse har intervjuet 38 fastleger, helsesøstre og fagpersoner fra barne- og ungdomspsykiatri (BUP) i kommunene, hvorav 11 var fastleger. I tillegg har 1 300 foresatte til barn med psykiske problemer besvart spørreskjema om sine erfaringer med fastlegen. 980 av disse var foresatte til barn med ADHD, mens de øvrige var pasienter i BUP.

– Resultatene viser at fastlegen er lite involvert i tiltak for barn og unge med psykiske problemer, sier prosjektleder Helle Wessel Andersson til Tidsskriftet.

Det er imidlertid betydelig variasjon mellom kommunene, og undersøkelsen viser eksempler på at spesialisthelsetjenesten har jobbet aktivt i forhold til å involvere fastleger, både i utredning og oppfølging av disse pasientene.

Flere årsaker

Andersson mener det er flere mulige forklaringer til fastlegers manglende engasjement.

– Legens mangel på tid er nok en viktig årsak. Denne pasientgruppen er ressurskrevende med tanke på tid, og krever i tillegg samarbeid med andre instanser, sier Andersson.

Interesse og kompetanse

Prosjektlederen mener også det tyder på at mange fastleger mangler interesse for barn og unge med psykiske problemer, og dessuten føler at de har for liten kompetanse og ikke strekker til. Flere av legene forskerne har snakket med mener deres oppgave er medisinsk og somatisk utredning, og kartlegging av problemer i et «medisinsk språk». Også helsesøstre som er intervjuet opplever at fastlegen er lite interessert og lite tilgjengelig overfor disse pasientene.

Sender dem videre

En lege som er intervjuet i rapporten svarer blant annet:

– Om man skal jobbe mer eller mindre med dette som fastlege avhenger av den enkeltes interesse og evne. Jeg tror ikke en bør befatte seg med det hvis man ikke har interesse eller evne, fordi det er relativt krevende og tungt stoff. Da kan det være like godt å sende de videre. Vi er forskjellige, sier legen.

Passe fornøyd

Blant de spurte av barnas foresatte er mellom 30 og 50 % fornøyde med den hjelpen de har fått fra fastlegen. 20-30 % er fornøyd med fastlegens samarbeid med andre instanser om tiltak for barnet. Foresatte til barn med ADHD var minst fornøyd.

Rapporten, som blir tilgjengelig i løpet av oktober, er laget på oppdrag av Norges forskningsråd. Hensikten har vært å kartlegge og evaluere hvordan fastlegeordningen fungerer overfor barn og unge med psykiske problemer, blant annet med tanke på samarbeid med kommunale instanser og spesialisthelsetjenesten, tilgjengelighet og kontinuitet.