Fra tilsynslege til sykehjemslege

Det mener Rehab-Nor, som på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet har analysert legetjenestene til eldre som bor på institusjon. Rapporten Legetjenester til brukere med heldøgns pleie- og omsorgsbehov er utarbeidet under ledelse av forskningssjef ved Rehab-Nor, Øyvind Lorentsen, og er bygget på intervjuer av fagpersoner og brukere, studiebesøk, dugnadsmøter, tidligere studier og faglitteratur.

– Mitt inntrykk er at det utøves mye god legegjerning til personer med heldøgns pleie- og omsorgsbehov. Mange leger strekker seg langt i forhold til tid og tilgjengelighet, sammenliknet med avtaler som inngås. Men det er nok også slik at mange institusjoner opplever at leger gjør tjenestene til et minimum. Det er hevet over enhver tvil at det er behov for en kraftig styrking av legetjenestene til målgruppene vi snakker om, sier Øyvind Lorentsen til Tidsskriftet.

De gamle blir sykere lenger
Legetjenestene overfor sårbare eldre bør styrkes kraftig, mener Rehab-Nor. Foto Imagelibrary GOLD

Det er mange årsaker til at legetjenestene bør styrkes, ifølge rapporten. Hovedårsaken er at de medisinske utfordringene ved institusjonene blir større og større. De eldre som bor på institusjoner er sykere og svakere enn tidligere, og har mer sammensatte plager som inkluderer både det somatiske, psykiatriske og kognitive. Fremskrittene innen helseteknologien gjør at flere overlever alvorlige sykdommer, og flere kronikere kan leve lenge med sin sykdom. Flere rammes av livsstilssykdommer, og mange av pasientene er over- eller feilmedisinert når de kommer inn fordi de har fått ulike medikamenter fra besøk hos forskjellige leger, uten at noen har samlet oversikt. Det pekes også på at utfordringene knyttet til alderspsykiatri er store og trolig fortsatt vil øke i omfang. Per i dag er cirka 70 % av beboere på institusjoner demente, over halvparten i alvorlig grad.

For liten tid

De fleste legene som er intervjuet i rapporten opplever det som givende å arbeide innen eldremedisin, men nevner knapphet på tid og mangel på faglig nettverk som et problem. Legene har ofte mindre stillingsbrøker ved sykehjemmene, og flere leger deler én stilling. De fleste er spesialister i allmennmedisin. Ved flere av sykehjemmene som er omtalt i rapporten er ikke legene involvert i funksjonsvurderinger eller vedtak om opphold, og deltar ikke i inntaksteam. Tilgang til utstyr er noe begrenset, og det er liten tid til pasientene utover det strengt tatt nødvendige. Fra ett sykehjem beskrives situasjonen slik:

Tidligere la legen vekt på å spise frokost sammen med pasientene. Nå er det ikke tid til dette. Gjennomføringen av frokosten blir mer effektiv når det smøres på for pasientene.

Sykehjemslege ny spesialitet?

På institusjon som på sykehus er det avgjørende med en helhetlig faglig kvalitet, og det er viktig med tett samarbeid mellom leger, sykepleiere og annet helsefaglig personale i den daglige virksomheten. Men leger som arbeider ved institusjoner har per i dag ingen klare beskrivelser av sitt ansvar og sine oppgaver. Dette ble også tatt opp i en artikkel i Tidsskriftet nylig. Rehab-Nor har utarbeidet noen kriterier de mener er viktige som bakgrunn for sin analyse.

Blant annet anbefales det at betegnelsen tilsynslege opphører, og at tittelen sykehjemslege innføres. Sykehjemslege gir signaler om en lege som ikke bare stikker innom, men som er integrert i det helhetlige tilbudet ved institusjonen. I rapporten vises det til Nederland, hvor man siden 1990 har møtt utfordringene i eldreomsorgen blant annet ved å satse på spesialisering av sykehjemsleger. En spesialisering i Norge bør kunne ta utgangspunkt i allmennmedisin som spesialitet, ifølge rapporten.

Stryke fastlegen

Det anbefales at fastboende pasientene på institusjoner strykes av listen til sin fastlege og kun behandles av leger som arbeider på institusjonen. Rehab-Nor anbefaler at Legeforeningens angitte normtall for tilgjengelighet følges, og at stillingsbrøker for legene normalt ikke bør være under 40 %.

Flere anbefalinger

Rapporten anbefaler også blant annet at sykehjemslegen:

  • må ha en naturlig plass i inntaksteamet
  • må ha ansvar for medisinsk utredning og diagnostisering av pasienter
  • må få oversikt over bruk av medikamenter
  • må kunne møte og se pasienten både under innledende diagnostisering og behandling, under oppfølging og etter behov
  • som teammedlem sammen med annet fagpersonale bør utarbeide strategier for å fremme funksjonsnivå og aktiv deltakelse av den enkelte pasient
  • bør ha et tett samarbeid med sykepleiere og annet fagpersonale, med regelmessige gjennomganger av pasienter
  • bør ha en viktig funksjon ved utskrivning av pasienter til hjemmet eller andre boformer
  • vil ha naturlige oppgaver knyttet til ernæring og væskebalanse, også ved avslutningen av livet da pasienten vil avstå fra ernæring
  • har en viktig oppgave i å utvikle helhetlige strategier for smertelindring
  • bør samarbeide tett og interaktivt med sykepleiere og annet helsefaglig personale i den daglige virksomheten
  • har en viktig rolle knyttet til etiske utfordringer
  • har en viktig funksjon sammen med andre ansatte å utvikle verdigrunnlaget og den indre kulturen som bør karakterisere den enkelte institusjon
– Helhetlig strategi

Ifølge Øivind Lorentsen bygger analysen av legetjenester til personer med heldøgns pleie- og omsorgsbehov på en helhetlig tilnærming, der sykehjemslegen integreres i institusjonens tilbud til den enkelte, både hva angår tjenesteinnholdet og samhandlingen internt, og hvordan man møter den enkelte bruker.

– Det er behov for en helhetlig strategi, ikke enkeltinitiativ, for å heve legetjenestene slik anbefalingene i rapporten legger opp til. Våre tjenester overfor sårbare eldre er et godt termometer på samfunnets egentlige verdiforståelse, sier Lorentsen.

Relaterte saker:

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.