Bør aktiv dødshjelp legaliseres?

Neste måned skal det britiske Overhuset debattere et lovforslag om legalisering av aktiv dødshjelp, eller eutanasi og legeassistert selvmord, for alvorlig syke pasienter. I et forsøk på å hjelpe leger til å ta et standpunkt i debatten publiserer BMJ i siste utgave flere artikler om eutanasi, med ulike utgangspunkt og perspektiver.

– Er du for, imot, eller – som British Medical Association – nøytral, spør fungerende redaktør Tony Delamothe. Han mener leger bør finne ut hvor de står, siden de tross alt har en nøkkelrolle i dette.

BMA nøytrale

Det var i sommer at British Medical Association (BMA) med knapt flertall vedtok å trekke sin motstand mot eutanasi og legeassistert selvmord, og la den endelige beslutningen være opp til Parlamentet. I og med at BMA ikke lenger er direkte motstandere, og flertallet i befolkningen er for, kan det åpne for en lovendring, mener Delamothe. En meningsmåling viser at 82 % av den britiske befolkningen i 2004 var for en endring i lovgivningen, mot 69 % i 1976.

Legalisert i flere land

I Nederland, Belgia og den amerikanske delstaten Oregon er aktiv dødshjelp legalisert. Førsteamanuensis Lars Johan Materstvedt ved Filosofisk institutt ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), forteller at den nederlandske loven tillater både eutanasi («frivillig medisinsk drap») og legeassistert selvmord («frivillig medisinsk selvdrap»), mens den belgiske bare regulerer eutanasi. Sveits har ingen egen dødshjelpslov, men et «hull» i straffeloven åpner for assistert selvmord, også ved at legfolk utfører slik dødshjelp. I Belgia, Nederland og Sveits er det ikke krav om terminal sykdom, i motsetning til i Oregon. Her kan aktiv dødshjelp kun gjennomføres dersom pasienten har mindre enn et halvt års forventet levetid. Det britiske lovforslaget har terminal sykdom som krav og likner slik Oregon-loven. Men i motsetning til denne åpner forslaget også for eutanasi, som er forbudt i Oregon.

Legene usikre

Ifølge Anne Sommerville, leder i BMAs etiske utvalg, har legeforeningen i Oregon tatt et nøytralt standpunkt, men relativt få av legene i Oregon anser legeassistert selvmord som den beste løsningen. Det anslås at så mange som 85 % av legene er usikre på hvor de står.

– Bør legaliseres

Jurist Margaret Branthwaite mener alvorlig syke pasienter som ønsker hjelp til å dø, bør få det.

– En liten gruppe alvorlig syke pasienter ønsker å avslutte livet når de selv mener tiden er inne. Per i dag må de gjøre det alene, uten hjelp, eller de må reise utenlands. Alternativt må de utsette familie, venner eller leger for risikoen for straffeforfølgelse. En endring i lovgivningen er nødvendig for å sørge for at disse pasientene får bestemme over sitt liv på samme måte som pasienter som har mulighet til å nekte livreddende behandling, sier Branthwaite.

– Bør ikke legaliseres

Rob George og kolleger ved Palliative Care Centre mener at enhver form for legalisering vil føre til at sårbare grupper kan bli utsatt for aktiv dødshjelp uten samtykke.

– Spørsmålet er om vi kan godta den moralske kostnaden for samfunnet og tapet av liv blant sårbare pasienter som følge av at vi omgjør retten til å dø til retten til å bli drept, skriver forfatterne. Før et nytt lovforslag legges frem for Parlamentet må legene overveie alle moralske og praktiske betydninger, mener de.

Folk flest positive

Ifølge professor Torbjörn Tännsjö ved Stockholms universitet er motstanden mot eutanasi stor blant vestlige leger og politikere. I en upublisert undersøkelse finner han likevel at 63 % av nordmenn, 79 % av svenskene og 68 % av tyskere mener en alvorlig syk pasient som ønsker å dø bør ha rett til å be om en dødelig injeksjon. Selv mener han spørsmålet om legalisering av eutanasi ikke har noe enkelt svar, men at en begrenset legalisering ser ut til å være den mest gunstige tilnærmingen.

Norsk lov

I Norge er det straffbart å yte aktiv dødshjelp, men loven åpner for redusert straff ved samtykke. I Straffelovens § 235 heter det:

«Er nogen med eget Samtykke dræbt eller tilføiet betydelig Skade paa Legeme eller Helbred, eller har nogen af Medlidenhed berøvet en haabløs syg Livet eller medvirket hertil, kan Straffen nedsættes under det ellers bestemte Lavmaal og til en mildere Strafart.»