Anbefalinger om sædtesting følges ikke

Foto: Andrologisk laboratorium/Rikshospitalet

Det viser en studie Denise Riddell og medarbeidere ved Universitetet i Bristol og Royal Hallamshire Hospital i Sheffield har gjort. Studien er publisert i tidsskriftet Human Reproduction og omtalt i BMJ. Laboratoriesjef Peter Fedorcsak ved Andrologisk laboratorium ved Rikshospitalet tolker tallene som en kritikk av Verdens helseorganisasjons retningslinjer.

Morfologisk undersøkelse

Sædkvaliteten undersøkes blant annet ved morfologisk undersøkelse, for å kunne forutse muligheten for naturlig befruktning eller en vellykket prøverørsbefruktning. Morfologisk test i laboratorier er den vanskeligste måten å vurdere sædkvalitet på. Derfor har Verdens helseorganisasjon (WHO) i sin fjerde utgave av Laboratory Manual (1999) gitt strenge retningslinjer om dette. Forfatterne ønsket å undersøke hvorvidt disse retningslinjene var implementert i praksis.

Egne retningslinjer

53 britiske laboratorier ble kontaktet, og 37 av disse besvarte de tilsendte spørreskjemaene. Halvparten av laboratoriene var såkalte spesialiserte laboratorier som både gjennomførte sædanalyser og behandling for uønsket barnløshet, mens den andre halvparten var mindre sykehuslaboratorier som gjennomførte sædanalyser på oppdrag fra primærhelsetjenesten.

Studien viste at 25 laboratorier (68 %) fulgte anbefalingene om farging før morfologisk test, men bare 17 brukte Papanicolaou-farging eller DiffQuick, som anbefalt av WHO. Kriteriet om klassifisering av spermier ved hjelp av Kruger- eller Mortimerkriteriet ble mest brukt. WHOs anbefalte mikroskopforstørrelse ble brukt av fem laboratorier. 19 laboratorier brukte WHOs veiledende antydning om at menn med

– Skuffende

Etter at alle aspekter var tatt med, som farging, klassifiseringskriterier, mikroskopforstørrelse- og objektiv, samt kvalitetskontroll, viste det seg at bare to av de 37 laboratoriene fulgte alle de nye retningslinjene fra WHO om morfologisk testing.

– Det er svært skuffende, og til dels overraskende, at så få av laboratoriene følger retningslinjene fem år etter at de ble publisert. Resultatene viser at det er nødvendig med videre utdanning og opplæring for å få laboratoriene til å følge WHOs retningslinjer for sædmorfologi, skriver forfatterne.

– Et hint til WHO

Laboratoriesjef Peter Fedorcsak ved Andrologisk laboratorium ved Rikshospitalet mener det er en god studie som setter søkelyset på et viktig felt. Men han spør seg om det gjør noe at WHOs retningslinjer ikke følges slavisk.

– Fører det til feilbehandling? Trolig ikke. Man kan også tolke det som kritikk av retningslinjene at så få følger dem. I Norge følger vi alle retningslinjene, men med et par mindre forandringer, sier Fedorcsak til Tidsskriftet.

Han mener WHOs Laboratory Manual er noe overdrevet, men at det tross alt er greit å ha en standard å forholde seg til. Han håper imidlertid at det vil bli tatt hensyn til den nye teknologien på feltet i den neste utgaven av Laboratory Manual.

– Det kan føre til færre misforståelser og at flere blir motivert til å følge retningslinjene, sier Fedorcsak.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.