Utdanningsnivå avgjør helseatferd

Forsker Anette Christine Iversen mener at helseinformasjon treffer ressurssterke i størst grad og at man bør tenke gjennom hvordan man kan nå frem til lavstatusgruppene.
Foto Magnus Vabø, Universitetet i Bergen

Det er fra før kjent at det er forskjell i helseatferd mellom sosioøkonomiske grupper. Forsker Annette Christine Iversen ved Senter for forskning om helsefremmende arbeid, miljø og livsstil (HEMIL-senteret) ved Universitetet i Bergen har undersøkt hvorvidt disse forskjellene skyldes ulike oppfatninger om kontroll over egen helse og atferd.

Kontrolloppfatningene kan deles i to hovedtyper, hvor utfallsforventningene er troen på at egen atferd kan ha noe å si for helsen, mens mestringsforventning går på oppfatninger om at denne atferden kan gjennomføres. Iversen har også sett på hvordan de ulike gruppene forholder seg til helserelatert informasjon de får gjennom media.

I sin doktoravhandling Social differences in health behaviour: the motivational role of perceived control and coping bygger hun på en spørreskjemaundersøkelse utført blant et utvalg av 403 voksne kvinner.

Tilfeldigheter eller kontroll
Iversen konkluderer med at kvinner med ulike utdanningsnivå har forskjellige opplevelser av kontroll over helse og helseatferd. Kvinner med høyere utdanning har større grad av utfalls- og mestringsforventninger. De har tro på at det er helsefremmende å spise frukt og grønt flere ganger daglig, og at de kan klare å gjennomføre slik atferd.

For mye informasjon
– Kvinner med lavere utdanning har mer tro på at helse er et resultat av tilfeldigheter, noe som er utenfor deres kontroll. Kvinner med lavere utdanning rapporterte oftere bruk av såkalte unngåelsesstrategier i møte med helseinformasjon enn kvinner med høy utdanning gjorde. Dette kan tyde på at helseinformasjon oppleves som en stressfaktor som lavere utdannede i mindre grad ønsker å forholde seg til, sier Iversen til Tidsskriftet.

Hun mener det er et problem dersom det er slik at personer med lavere utdanning stenger av for informasjonen fordi de synes det blir for mye.

– Vi har så mange kilder til helseinformasjon at det kan være vanskelig å vite hva man skal tro på, sier Iversen til studentavisen På Høyden.

Treffer skjevt
Hun tenker særlig på aviser, radio og fjernsyn, som formidler forskningsresultater med ulike konklusjoner med korte mellomrom. En uke er det farlig med kaffe, i neste uke er det bra for helsen. Iversen mener det er tydelig at helseinformasjonen treffer de mest ressurssterke i størst grad, og at man derfor bør tenke gjennom hvordan man kan nå frem til lavstatusgruppene.

Avhandlingen utgår fra Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Anette Christine Iversen disputerte 27. mai 2005.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.