Vil styrke faget medisinsk mikrobiologi

Medisinsk mikrobiologi er et fagfelt i rivende utvikling med stadig nye utfordringer. Resistensutvikling, utbrudd av infeksjoner i helseinstitusjoner og samfunnet for øvrig og et økende antall immunsupprimerte, infeksjonsutsatte pasienter er noen stikkord. Fagmiljøet har i lengre tid erkjent at det ikke er samsvar mellom krav og forventninger til faget på den ene side og bemanning og ressurser på den annen side. Den lave utdanningskapasiteten for medisinske mikrobiologer kombinert med høy gjennomsnittsalder for dagens spesialister er særlig bekymringsfull. På bakgrunn av dette har Sosial- og helsedirektoratet gitt ut Tiltaksplan for medisinsk mikrobiologi. Tiltaksplanen er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av medisinske mikrobiologer, infeksjonsmedisiner og bioingeniør.

Øker antallet stillinger

Planen vektlegger særlig behovet for økt utdanningskapasitet innen medisinsk mikrobiologi, økt innsats knyttet til smittevern, økte ressurser til forskning og en organisering og finansiering av faget som er basert på faglige kriterier. Sammenliknet med praktisk talt alle andre spesialiteter har medisinsk mikrobiologi hatt en beskjeden økning i antall overlegestillinger de siste 10 årene. Antall utdanningsstillinger er også for lavt, og med uendret utdanningskapasitet vil man om noen år ikke kunne dekke opp for avgangen av spesialister. Tiltaksplanen går derfor inn for en økning av antall utdanningsstillinger fra 38 til 60. I tillegg foreslås en gradvis økning i antall overlegestillinger for å gi en tilfredsstillende bemanning ved de mikrobiologiske laboratoriene, ikke minst for å styrke samarbeid med klinikerne og møte utfordringer knyttet til smittevern.

Mer forskningssamarbeid

I likhet med andre felter innen medisinsk forskning i Norge er også medisinsk mikrobiologisk forskning preget av relativt lav ressurstilgang og små, sårbare miljøer. Rekruttering til akademisk mikrobiologi er mangelfull. Tiltaksplanen går inn for økt grad av forskningssamarbeid. Videre foreslås det at Norges forskningsråd lanserer et forskningsprogram innen medisinsk mikrobiologi med vekt på å styrke den nasjonale kompetanse innen molekylær epidemiologi, antibiotikaresistens og smittevern.

Vekt på pasientnærhet

Ved organisering av fremtidens medisinske mikrobiologi legger tiltaksplanen vekt på at spesialiteten er et pasientnært fag og at de mikrobiologiske avdelingene må være integrert i sykehusene. Dette er en forutsetning for en nær kontakt med klinikerne og et godt lokalt smittevernarbeid. Planen legger også til rette for forpliktende ordninger overfor mindre sykehus uten medisinsk mikrobiologisk avdeling. Her foreslås det innføring av enklere mikrobiologisk diagnostikk og regelmessig tilsyn av mikrobiolog fra –moderlaboratoriet–. For øvrig må nasjonale referansefunksjoner bygges ut og finansieres særskilt.
Planen går inn for en kombinasjon av ramme- og stykkprisfinansiering av den mikrobiologiske diagnostikken. Tiltaksplanen diskuterer også konkurranseutsetting av medisinsk mikrobiologiske tjenester og tar klart stilling mot dette.