Vanlig med uheldig medisinering av eldre

Uheldig medisinering av eldre pasienter er et stort helseproblem. I USA og Canada har man funnet en prevalens av uheldig medisinering på opptil 40 % ved pleiehjem. I Europa er det forsket lite på fenomenet, men en ny europeisk samarbeidsstudie publisert i JAMA, viser at det er store forskjeller fra land til land.

Det er ikke uvanlig at eldre pleietrengende pasienter får medikamenter de ikke burde fått. Illustrasjonsfoto

Opptil fire av ti

2 707 eldre brukere av hjemmetjenester i Tsjekkia, Danmark, Finland, Island, Italia, Nederland, Norge og Storbritannia, inngikk i studien. 388 av pasientene var fra Norge. Forskerne sammenliknet medisineringen med publiserte lister over legemidler som er uegnet hos eldre. Ved å kombinere tre slike kriterier fant forskerne at 20 % av pasientene brukte minst ett uheldig medikament. Det var betydelige forskjeller mellom Øst-Europa og Vest-Europa, med for eksempel 41 % i Tsjekkia mot 6 % i Danmark. Men også innen Vest-Europa var forskjellene store. I Italia fikk 27 % av pasientene minst ett uheldig medikament. Norge ligger på gjennomsnittet for Vest-Europa med rundt 15 %.

Pentoksyfyllin og diazepam

De tre hyppist brukete medikamentene ved uheldig medisinering i Norge var diazepam (5 %), amitryptilin (2 %) og piroksikam (2 %). I alle landene under ett dominerte pentoksyfyllin (4 %), diazepam (3 %) og amiodaron (2 %).

Ulik legemiddelpolitikk

I Europa ser det ut til at potensielt uheldig medisinering av eldre er relativt vanlig, men med betydelige regionale forskjeller. Forskjellende reflekterer trolig hvert enkelt lands legemiddelpolitikk, forskjeller i omsorgssektoren og i sosioøkonomisk bakgrunn, samt ulikheter i generell helsetilstand. Dette bør det gjøres noe med, både i praksis og forskningsmessig, mener forfatterne av JAMA-artikkelen.

- Noen svakheter

Professor Torgeir Bruun Wyller ved Geriatrisk avdeling, Ullevål universitetssykehus, mener undersøkelsen belyser et svært viktig klinisk problem.

- Det er gledelig at også Norge deltok. Riktig nok brukte undersøkelsen nokså grove mål på hva som ble regnet som uheldig medisinering. Man anvendte bare lister over legemidler som generelt ble ansett for uegnet hos eldre, uten å ta hensyn til klinisk indikasjon, interaksjoner med andre legemidler eller interaksjoner mellom legemidler og sykdom. Midlene på forfatternes –svartelister– er risikomedikamenter hos gamle, men vil likevel opplagt være indisert i spesielle tilfeller. Midler som ikke stod på listene kan likeledes hos enkelte pasienter være klart kontraindisert. Forfatterne vurderte heller ikke om det var legemidler pasienten burde fått men som de ikke fikk, sier Bruun Wyller til Tidsskriftet.

Bekrefter uheldig medisinering

Han mener likevel at hovedkonklusjonen i hovedsak er riktig, og at den stemmer med klinisk erfaring.

- Vi opplever til stadighet at eldre, skrøpelige pasienter har fått forskrevet legemidler som vi har all grunn til å tro gjør mer skade enn gavn for dem, sier Bruun Wyller.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.