Usikker effekt av psykoterapi

Det konkluderer Dawn Elizabeth Peleikis med i sin doktoravhandling Women who were sexually abused as children: Aspects of functioning after therapy.

Peleikis er overlege ved Alna Distriktspsykiatriske Senter og har undersøkt situasjonen flere år etter psykoterapi hos voksne kvinner som er blitt utsatt for seksuelle overgrep i barndommen. Peleikis har både sett på 23 forskningsstudier rundt effekten av psykoterapi hos denne gruppen kvinner, og intervjuet 112 kvinner som alle har gått i poliklinisk psykoterapi, halvparten var blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn, halvparten ikke.

Gruppeterapi

Av de 23 studiene var fleste fra USA eller Canada, og nesten alle tok for seg gruppeterapi. Resultatene viste at kvinnene hadde noe mindre bedring av terapien i forhold til det man generelt ser etter poliklinisk psykoterapi. Studiene hadde dessuten en metodikk med mindre god kvalititet, og Peleikis mener behovet for studier med bedre metodikk er slående. Studiene gir ikke svar på hvorvidt psykoterapi for disse kvinnene bør være overgrepsfokusert.

Senfølger

I sine intervjuer ville Peleikis kartlegge kvinnenes tilstand fem år etter avsluttet behandling, sammenlignet med kontrollgruppen. Hun fant at kvinnene som var utsatt for overgrep hadde mer psykiske lidelser og høyere symptomtrykk enn kontrollgruppen. Livskvaliteten, selvfølelsen og forholdet til partner var det imidlertid liten forskjell på mellom de to gruppene. Kvinnene som var utsatt for overgrep fungerte likevel dårligere seksuelt, og flere var blitt utsatt for voldtekt i voksen alder i forhold til kontrollgruppen. Avhandlingen viser også at seksuelle overgrep i barndommen fører til større senfølger enn både vold, omsorgssvikt og foreldrekonflikter.

Usikker effekt

Dawn Elizabeth Peleikis stiller spørsmål ved hvor effektiv psykoterapi er for kvinner som er blitt seksuelt misbrukt som barn, og i hvilken grad terapi kan lege sårene i ettertid.

Peleikis disputerte 1. april ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.