Pasienter med hjertefeil slipper operasjon

De vanligste hjertefeilene hos norske barn som trenger behandling er åpen ductus arteriosus, atrieseptumdefekter og ventrikkelseptumdefekter. Tidligere er slike forbindelser lukket med kirurgi, men fra 1989 startet en prosess der mindre drastisk inngrep ble mulig på stadig flere områder. Teknikken gjør at man kan lukke åpninger ved hjelp av katetre ført inn i vene og arterie i lysken, helt uten kirurgiske inngrep.

- Den samme metoden kan også brukes for å blokke opp for trange åpninger, sier overlege Per G. Bjørnstad ved Barnehjerteseksjonen, Rikshospitalet.

Mange fordeler

Tabell

Bjørnstad er den fremste eksperten på feltet i Norge, og er vel anerkjent internasjonalt. Han har nylig fullført en doktoravhandling om sin erfaring med kateterbasert lukking. Erfaringene har gjort det mulig å implementere metoden ved Rikshospitalet. Senere har også Ullevål universitetssykehus og Haukeland universitetssjukehus fulgt etter.

- Inngrepet innebærer at man slipper unna med to-tre dager i sykehus, man får et stikk i lysken i stedet for et stort arr på brystet, og inngrepet er langt mindre smertefullt. Hvis du legges inn på mandag til behandling tirsdag, rekker du fotballtreningen på onsdag, sier Bjørnstad.

Fersk teknikk

Kateterbasert lukking av ductus arteriosus, som første gang ble gjennomført i Øst-Berlin i 1967, fikk aldri noen utbredelse. I 1981 fikk Bjørnstad tilgang til en ny teknikk og testet teknikken på dyr før han gjennomførte det første kliniske inngrepet i 1989. Etter sine dyreeksperimentelle og kliniske arbeider med lukking av atrieseptumdefekter i 1996 hjalp han til med oppstart av denne metoden ved blant annet Deutsches Herzzentrum i Berlin og flere sentra i Norden.

Unge og gamle

Ved Rikshospitalet gjøres det nå stadig flere inngrep med kateterbasert lukking. Siden 1997 har ingen pasienter over fem kilo gjennomgått kirurgi på grunn av isolert ductus. Uavhengig av alder får dessuten rundt to tredeler av pasienter med atrieseptumdefekt tilbud om kateterbasert lukking. Den eldste pasienten som har fått slik behandling for atrieseptumdefekt var 78 år, mens den yngste var fire måneder gammel.

- Dette er en betydelig gevinst for pasientene, familiene og arbeidsgiverne. Det problematiske er at metoden koster penger. Vi får lov til å utføre 70 implantasjoner i året, men det er ikke nok. Vi har som mål å bryte denne grensen, sier Per G. Bjørnstad.

Bjørnstad disputerer 29. april ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. Avhandlingen utgår fra Intervensjonssenteret og Barneklinikken ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF.