- Industrien bruker spøkelsesforfattere

I siste utgave av danske Ugeskriftet står en lege for første gang frem og forteller om det han kaller et forsøk på ghost writing, eller bruk av fiktive forfattere. Overlege Peer Wille-Jørgensen ved Bispebjerg Hospital i København, og to andre overleger, fikk våren 2003 et manuskript fra legemiddelfirmaet AstraZenecas avdeling i Sverige. Legemiddelfirmaet mente de tre legene kunne være interessert i å stå som forfattere på oversiktsartikkelen. Artikkelen konkluderte med at firmaets produkt mot magesår var signifikant mer effektivt enn konkurrentens produkt.

- Skrev ikke ett ord

Peer Wille-Jørgensen mener det hele var uakseptabelt.
- Jeg hadde ikke bidratt med noe til artikkelen. Den var skrevet av firmaet. De hadde trolig valgt meg ut fordi jeg vet noe om evidensbasert medisin. Jeg avviste det med det samme, sier han til Ugeskriftet.

Han tok kontakt med AstraZeneca, som forsvarte seg med at det hele var en glipp. Medisinsk direktør i AstraZeneca, Stig Waldorff, avviser også overfor Ugeskriftet at dette var snakk om fiktivt forfatterskap.
- Det er snakk om et utkast på 10-15 sider som er en oppfordring til samarbeid. Men det er snakk om et utkast, ikke et ferdigskrevet manuskript. Jeg kan forstå at den kan se ferdig ut, men det var ikke meningen at det skulle oppfattes som at han bare skulle skrive under, sier han.

En av ti artikler

En studie publisert i JAMA i 1998 viste at så mye som hver tiende artikkel internasjonale vitenskapelige tidsskrifter ikke er skrevet av personene på forfatterlisten, men av for eksempel legemiddelfirmaer eller andre interessenter. Av 809 artikler hadde 19 % –honorary authors–, 11 % spøkelsesforfattere og 2 % begge deler. Forfatterne konkluderte med at hver fjerde artikkel ikke tilfredsstilte forfatterkriteriene.

Resulatene underbygges i en nyere studie i JAMA.

- Skjer ikke hos oss

Peer Wille-Jørgensen glemte hele saken, inntil han i januar i år fikk høre om en episode i Storbritannia. To ledere i GlaxoSmithKline og AstraZeneca uttalte seg for det britiske House of Commons vitenskapskomité, som har sett nærmere på legemiddelinustriens innflytelse på legemiddelutgiftene i landet. Her svarte de to avkreftene på spørsmål om bruk av spøkelsesforfattere er utbredt i industrien. De avviste på det sterkeste at dette finner sted i deres firma, og sa at de aldri ville forsøke å få en anerkjent forsker til å stå som forfatter på en artikkel vedkommende ikke har vært involvert i skrivingen av.

- Da jeg hørte dette ble jeg litt opprørt, sier Wille-Jørgensen. Sammen med direktør i Det Nordiske Cochrane Center skrev han et innlegg i BMJs elektroniske leserbrevdebatt. Han understreker at bruk av spøkelsesforfattere kan få konsekenser for behandling av pasienter.

Kjenner til problemet

- Dette er en praksis vi tar sterk avstand fra. Jeg kjenner ikke til at dette har skjedd i Tidsskriftet, men er likevel klar over at det er et stort problem internasjonalt, sier redaktør Charlotte Haug i Tidsskrift for Den norske lægeforening.

Hun mener problemet trolig er størst for de prestisjetunge internasjonale tidsskriftene, der det tross alt er mye å vinne på å stå på en forfatterliste. Ifølge Vancouver-reglene er det strenge kriterier som skal oppfylles for å kunne stå på en forfatterliste.

Skjult agenda

- Det alvorlige med såkalt ghost writing er at man forsøker å skjule noe for legene. Det er ikke forbudt for legemiddelfirmaer å skrive artikler i medisinske tidsskrifter, men da må leserne få vite at det er et firma som står bak. Det er dessuten alvorlig at noen tar æren for noe de ikke har gjort, sier Haug, og sikter til forfattere som lar seg bruke.

Også den amerikanske professoren Adriane Fugh-Berman er blitt forespurt om å være forfatter på et ferdigskrevet manuskript. Artikkelen hadde abstract, referanser og tabeller, og hennes navn sto allerede på forfatterlisten. Hun forteller Ugeskriftet at hun avslo tilbudet. Men som ekstern fagvurderer (peer review) i et tidsskrift opplevde hun kort tid etter å få det samme manuset på sin pult, da med en annen forfatters navn.

Artikkelen ble blankt avvist.