Helse kan ikke alltid telles

Trude Margrete Arnesen. Foto Fafo

Det konkluderer Trude Margrete Arnesen i sin doktoravhandling Counting health? A critical analysis of Cost Utility Analysis as a tool for setting priorities in health, ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.

Som det fremgår av tittelen har Arnesen satt et kritisk søkelys på de mest brukte teknikkene for å telle helse og livskvalitet i en bestemt type helseøkonomisk analyse. I Cost Utility-analyser måles pasientnytte som summen av vunnede leveår og bedret livskvalitet. “Helseproduktet” kan da telles i kvalitetsjusterte leveår (QALYs) eller sykdomsjusterte leveår (DALYs).

Fornuftig?

- Dette kunne vært nyttig hvis det hadde vært mulig, men hele tilnærmingen avhenger av at man kan tallfeste livskvalitet eller verdien av leveår. Leveår med sykdom gis mindre verdi enn leveår som frisk. Verdien av leveårene angis på en numerisk skala fra 0 til 1, hvor 0 er lik død og 1 er lik frisk med god livskvalitet. Spørsmålet jeg stiller er om dette lar seg gjøre på en fornuftig måte, sier Trude Margrete Arnesen til Tidsskriftet.

Barn mindre verdt

De to mest brukte teknikkene for å måle livskvalitet for Cost Utility-analyse er –Time trade-off– og –Person trade-off–. I Time trade-off blir pasientene bedt om å bytte bort levetid med livskvalitet. Spørsmålet stilles ofte slik: Hvor mange leveår ville du vært villig til å ofre i bytte mot å bli kvitt din helseplage? Person trade-off er blitt brukt av Verdens helseorganisasjon for å beregne verdens sykdomsbyrde. I denne tilnærmingen blir leveårene til syke, barn og eldre eksplisitt regnet som mindre verdifulle.

Ingen sammenheng

Når det gjelder Time trade-off har Arnesen ved systematisk litteraturgjennomgang ikke funnet noen plausibel sammenheng mellom resultatene av denne metoden og alvorlighetsgraden av helseproblemene. Arnesen har også diskutert det etiske rundt det å rangere verdien av liv, og det teoretisk betenkelige i å tallfeste begreper som en ikke engang klarer å definere.

- Jeg har funnet store svakheter ved de mest brukte metodene. I noen tilfeller er ikke resultatene overbevisende bedre enn tall plukket ut av en hatt. Teoretisk er det vanskelig å vite om tallene sier noe som helst. Likevel brukes de med to eller tre desimaler, sier Arnesen.

Må finne alternativer

Hun understreker viktigheten av at avgjørelser i det offentlige helsevesen må bygge på vitenskapelig dokumentasjon, og at kostnader må holdes opp mot nytte.

- Det er imidlertid viktig å lage beslutningssystemer som tar hensyn til at mange av de viktigste aspektene ved helse og helsetjenester ikke kan tallfestes direkte, sier Arnesen.

Trude Margrete Arnesen, som til daglig er forsker ved Fafo, disputerte 21.1. 2005. Avhandlingen utgår fra Folkehelseinstituttet, Seksjon for helsetjenesteforskning.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.