På Europa-toppen i helseutgifter

Helseutgiftene tilsvarer 10 % av bruttonasjonalproduktet (BNP), og staten dekker nærmere 80 %, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Tallene viser at helseutgiftene per innbygger var på 33 000 kroner i 2002. Utgiftene inkluderer alt som kan relateres til å fremme helse og kurere sykdom, samt investeringer i helsenæringen.

Internasjonalt system

Beregningene er gjort ut fra retningslinjer som OECD (organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) har utarbeidet. Ifølge Statistisk sentralbyrå har man ønsket å lage et felles internasjonalt system for helseregnskap for å kunne sammenlikne data for landenes totale helseutgifter. Systemet er implementert i flere land.

Halvparten til behandling

46 % av utgiftene, eller 69 milliarder, går til medisinsk behandling. 24 % går til sykehjemstjeneste og hjemmesykepleie, mens kun 1 % av pengene går til helseadministrasjon. Det samme brukes på rehabilitering.

Utgifter til legemidler og annet medisinsk utstyr utgjør drøye 14 %, eller 21 milliarder kroner, av de totale helseutgiftene.

Femte mest

På en liste over 27 land er Norge, med sine 10 %, på femteplass med tanke på helseutgifter i forhold til BNP. Helt på toppen troner USA, hvor helseutgiftene utgjør nærmere 15 % av bruttonasjonalproduktet.

Skeptisk til sammenlikning

Statistikksjef i Legeforeningen, Anders Taraldset, mener det er betydelige problemer ved å sammenlikne helseutgifter mellom landene, fordi det kan være store forskjeller i hva som er regnet med som helseutgifter. Han viser blant annet til tall fra 2003, som viste en plutselig økning i norske helseutgifter.

- Med disse nye beregningene fra Statistisk sentralbyrå kommer Norge atskillig høyere opp på listen over helseutgiftenes andel av BNP enn tidligere, sier Taraldset til Tidsskriftet.

Han påpeker at de siste tallene fra OECD viser at helseutgiftene i Norge utgjorde bare 7,7 % av BNP så sent som i 2000, som var samme andel som i 1990.

- Det har selvsagt ikke skjedd en faktisk økning av helseutgiftenes andel av BNP fra 7,7 % til 9,8 % på bare to år. At Norge klaterer så raskt opp på listen kan til en viss grad skyldes at Norge raskere og i større grad enn mange av de øvrige landene har tatt i bruk de nye retningslinjene for system for helseregnskap fra OECD, sier Taraldset.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.