Foreldres kreft rammer også barna

15 000 barn og unge lever med at mor eller far har kreft, eller nylig har gått bort som følge av sykdommen. I annenhver skoleklasse sitter en elev som er pårørende. Men til tross for at disse barna trenger hjelp, støtte og oppfølging, blir de ofte glemt til fordel for den som faktisk er syk.

Tabell

Tungt å bære alene

- Barn og unge får ofte ikke den hjelpen de trenger. Fokus og omsorg rettes mot den syke, de nærmeste voksne har nok med egen sorg, og barna overlates mye til seg selv. Det kan være fryktelig tungt å bære en slik sorg alene, og vi vet at de som ikke får denne støtten har større risiko enn andre for å få psykiske problemer senere i livet, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel.

Vil opplyse helsepersonell

Midlene som samles inn ved årets innsamlingsaksjon øremerkes tiltak rettet mot barn og ungdom som har en kreftsyk i nærmeste familie. Målet er å samle inn minst 13 millioner kroner, som skal brukes til informasjonsmateriell, kurs for familier, barn og ungdom, kompetanseheving i skole og helsevesen, informasjonsfilm og Internett-sider.

- Vi vil jobbe for at leger, sykepleiere, lærere, helsesøstre og annet fagpersonell får kunnskap om hvordan de kan følge opp barna. I dag er mye dessverre overlatt til tilfeldighetene, sa Ryel ved lanseringen, som fant sted på Det norske teatret i dag.

En rørt Bertine Zetlitz sang blant annet låten Broken, og Karin Park fremførte aksjonslåten Loaded sammen med Per Vidar Staff og hans band.

Varer lenge

Anne Lise Ryel oppfordrer både fagpersonell, venner og naboer til å bry seg. Hun understreker at sorgen ikke går over etter noen dager.

- Det hjelper ikke å bare tenne stearinlys og ha en kort minnestund i klasserommet. Når noen har mistet en av sine nærmeste kan det ta måneder og år å komme seg ovenpå igjen, sa hun.

- Spør meg

Under dagens lansering var det blant annet premiere på filmen –Den veien ingen skal gå alene–, om å være tenåring og pårørende til en kreftsyk mor eller far. Jentene i filmen møtes jevnlig i en samtalegruppe i Fredrikstad for å dele sorger, gleder og erfaringer. Alle har de opplevd ikke å få den støtten de trengte.

- Det hadde jo vært fint om de spurte hvordan jeg hadde det også, og ikke bare mamma, sa 15 år gamle Tonje.