Diskusjon
En vanlig oppfatning er at sykefraværet i Norge øker – og at det bør reduseres (1). Noen hevder at dette ikke er tilfellet, i hvert fall ikke hvis man ser det i et langt perspektiv og holder seg til NHOs data (16). NHOs fraværsstatistikk fremstår som en konsistent datakilde, med identisk registreringsmetodikk over tid. Denne statistikken viser lavere sykefravær for mannlige arbeidere i 2000 – 01 enn i 1970-årene. For kvinnelige arbeidere er fraværet noe høyere enn i 1970-årene, men lavere enn i 1985 – 87. Kvinnelige funksjonærer har imidlertid aldri hatt høyere fravær enn i 2000 – 01. Spørsmålet er om dette er representativt for resten av arbeidslivet, og særlig for offentlig sektor. NHO oppgir på sin hjemmeside å ha rundt 450 000 ansatte i sine bedrifter. Det utgjør knapt 20 % av de sysselsatte (14).
Det egenmeldte fraværet har ikke økt vesentlig etter at karensdagene ble fjernet i 1978. Vi har bare data fra NHO-bedriftene tilbake i tid, men Statistisk sentralbyrås data viser at dette fraværet er like lavt i sektorer utenfor NHO, dvs. på rundt 1 %. Forslag om gjeninnføring av karensdager virker derfor dårlig begrunnet.
Det er usikre data om legemeldt fravær som betales av arbeidsgiver (4 – 16 dager), men dette har utgjort en synkende andel av det totale sykefraværet (10).
For fravær kompensert av Rikstrygdeverket er det data tilbake til 1970-årene. Rikstrygdeverkets data omfatter alle næringsgrener, men det store datamaterialet er beheftet med en del usikkerhet. Sykefraværet var oppsiktsvekkende stabilt etter introduksjonen av sykelønnsordningen i 1978, men steg fra midten av 1980-årene. Etter et rekordlavt sykefravær i 1993 – 94 økte fraværet betydelig. Rikstrygdeverket registrerte i 2002 det høyeste fravær noensinne, totalt og per sysselsatt. Totalt fravær betalt av Rikstrygdeverket bestemmer kostnadene ved sykelønnsordningen og påvirker indirekte hva myndighetene kan bruke til andre «gode formål». Den foreliggende diskrepans mellom Rikstrygdeverkets nasjonale data og NHOs data fra privat sektor bør undersøkes nærmere.
Rikstrygdeverkets årbøker viser at økt antall episoder og flere personer som mottok sykepenger forklarer det økte sykefraværet etter 1994. Gjennomsnittlig fraværsvarighet sank i begynnelsen av 1990-årene og har senere vært stabilt. Antall episoder har imidlertid vært overestimert av Rikstrygdeverket (12). Forlengelser er blitt registret som nye fravær, mens det motsatte er uvanlig. «Aktiv sykmelding» er ofte blitt registrert som nye sykdomstilfeller. Aktiv sykmelding kan bidra til at et sykefravær blir lengre enn nødvendig, men kan redusere risikoen for tilbakefall av sykdommen (17, 18). Fra 2002 ble registreringsrutinene i Rikstrygdeverket korrigert, og gjennomsnittlig fraværsvarighet ble justert opp.
Sykefraværets varighet kan forklares av alder, kjønn og diagnose (19). Kvinner har lengst fravær ved muskel- og skjelettlidelser, menn ved psykiatriske diagnoser. Internasjonalt er psykiske lidelser en økende årsak til sykefravær. Dette bidrar til økt gjennomsnittlig varighet, særlig for menn. Flere studier har vist at sykmelding for psykiske lidelser er hyppigst blant kvinner, men fravær pga. psykisk sykdom for menn medfører lengre varighet (20) – (22). Fremskritt innenfor behandlingen av mentale lidelser har ikke ført til redusert varighet av fraværene, slik vi ser ved hjerte- og karsykdom.
Statistisk sentralbyrå oppfattes nå som den viktigste datakilden når det gjelder sykefravær. Resultatene rapporteres i mediene hvert kvartal. Byrået benytter NHOs målemetode – prosent fravær i forhold til avtalt arbeidstid – på gruppenivå. Derfor viser ikke tallene f.eks. om økt fravær skyldes at flere blir syke eller om varigheten øker. Fraværsprosenten er en sum av ulike trender innenfor forskjellige pasientgrupper. Statistisk sentralbyrå gir oss «snapshots» som forteller om hovedtendenser på aggregert nivå, men dette kan aldri si noe om årsaker.
Det norske sykefraværet er et sosialt og økonomisk fenomen som «trygler om» å bli utforsket. Vi har eksakte data om folketrygdens utgifter til sykepenger, men kunnskapsgrunnlaget for å beskrive og forklare sykefraværet er ikke godt nok. Selv så grunnleggende problemstillinger som er berørt i denne artikkelen, mangler til dels sikre svar.