Til kamp mot helseforskjellene

Nordmenn får det bedre og bedre i velstands-Norge, men ikke alle får være med på oppturen. En del av befolkningen har lav utdanning og inntekt, og det har vist seg at denne gruppen også har dårligere helse. En undersøkelse Folkehelseinstituttet har gjort viser blant annet at dødeligheten blant norske menn i alderen 45-59 år med bare barne- og ungdomsskoleutdanning, er mer enn dobbelt så stor som dødeligheten blant menn i samme aldersgruppe med universitets- og forskerutdanning.
Ifølge statistikken er vi friskere og lever lenger, jo høyere utdanning og inntekt vi har.

Gradientutfordringen

Myndighetene ønsker å gjøre noe med dette, og denne uken la Sosial- og helsedirektoratet frem en handlingsplan – –Gradientutfordringen–. Målet er å bygge opp kompetanse i forvaltningen rundt sosiale ulikheter innen helse. Handlingsplanen er en oppfølging av Folkehelsemeldingen som ble lagt frem under Dagfinn Høybråtens periode som helseminister.

Ekspertgruppe

Direktoratet har også etablert en ekspertgruppe som blant annet skal gi faglige råd til myndighetene. Professor i sosialmedisin Steinar Westin ved Institutt for samfunnsmedisin ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er leder for ekspertgruppen.

- De sosiale forskjellene er et folkehelseproblem. Vår oppgave som ekspertgruppe er dels å gjøre forarbeid til en bredere handlingsplan mot slike forskjeller, og å være en bro mellom forskning og forvaltning. Vi skal være tilgjengelig for å gi råd til myndighetene i ulike saker innen feltet, og vi kan dessuten ta selvstendig initiativ til innspill og meninger underveis i prosessen, sier Westin til Tidsskriftet.

Ikke bare fattigdomsproblem

Han understreker at sosiale ulikheter i helse ikke utelukkende er et fattigdomsproblem.

- Det er også noe langt mer. Det er en skjevhet som synes gjennom hele befolkningen. Nå er det også påvist at det blir skjevere og skjevere. Derfor er ikke løsningen så enkel som fattigdomshjelp gjennom sosialkontorene, sier Westin.