Gravides kost påvirker risiko for hjertesykdom

Bakgrunnen er at disse fostrene har økt blodsirkulasjon til leveren sammenlignet med andre fostre. Ved dårlig ernæring er fosterets lever et prioritert organ. Dette kan forklare økt fare for hjerte- og karsykdom senere i livet, ifølge en norsk-britisk studie publisert i Circulation Research.
Fra før er det kjent at miljøet fosteret lever i påvirker risikoen for hjerte- og karsykdom senere i livet – den såkalte Barker-hypotesen. Man vet imidlertid ikke konkret hva som utløser dette.

Leversirkulasjon

I den ferske norsk-britiske studien er det benyttet en avansert ultralydteknikk utviklet av forskere fra Universitetet i Bergen. Professor Guttorm Haugen ved Universitetet i Oslo har ved hjelp av denne utførte målingene av leversirkulasjonen hos 381 friske fostre i 36. svangerskapsuke, skriver På Høyden. Ifølge studien responderer fosteret på morens ernæringstilstand og kosthold, og små forskyvninger kan øke risikoen for metabolske sykdommer og hjerte- og karsykdommer.

- Vi har funnet det vi kaller leversparende effekt. Dersom mor har lite underhudsfett eller et dårlig kosthold, må fosteret sende mer av blodet fra morkaken til leveren, sier Haugen til Tidsskriftet.

Tåler mindre fett senere

Fra dyreforsøk vet man at mengden av forskjellige næringsstoffer i blodet som går til leveren påvirker stoffskiftet i organet. Dette kan føre til at barna ikke takler et –vestlig– kosthold med mye sukker og fett like bra som andre barn, noe som kan gjøre det mer utsatt for hjerte-karsykdommer senere i livet.

Definisjonen på tynn i disse tilfellene er kvinner som befinner seg i nedre del av normalvektgruppen, som altså ikke er unormalt tynne. Haugen understreker at det fremdeles er rådet om et vanlig sunt kosthold som gjelder for gravide.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.