Norsk forskning gir bedre ultralydbilder

Det er to doktorander ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) som har kommet frem til en metode for å bedre bildekvaliteten ved ultralyd.

Uklare bilder

Tabell

Ved ultralydavbildning sendes signaler gjennom kroppsveggen, et lag som består av hud, underhudsfett og muskler. Hos noen pasienter er kroppsveggen vanskelig å trenge gjennom, noe som fører til at bildene blir dårlige og en diagnose vanskeligere å stille.

- Det kan sammenlignes med vanlig fotografering. Dersom du for eksempel smører vaselin på linsen, eller noe annet kommer i veien for motivet, blir det vanskelig å fokusere. Det vi prøver å gjøre er å korrigere det uskarpe bildet, sier Trond Karsten Varslot til Tidsskriftet.

Bevisst avvik

Varslot er amanuensis ved Institutt for matematiske fag ved NTNU, og står bak en av avhandlingene. Han har arbeidet tett sammen med Svein-Erik Måsøy ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU, som har levert en doktoravhandling med samme tema og resultat. Begge arbeidene er finansiert av Norges forskningsråd.

- Når man tar ultralydbilder brukes en kjegle av lyd som er fokusert mot et punkt. Lydkjeglen er sammensatt av pulser generert fra mange sendere på en ultralydprobe. Siden pulser som sendes fra ulike posisjoner vil passere gjennom forskjellige deler av kroppsveggen vil tiden det tar før pulsene treffer målet variere. Vi har forsøkt å estimere et avvik slik at sendetidspunkt og styrke på noen av lydpulsene kan justeres. Denne teknikken har ført til at kvaliteten på bildene blir bedre, sier Varslot.

Teknisk sett kan metoden implementeres allerede i dag, men i realiteten kommer det an på interessenter og finansiering, ifølge Varslot.