Lindrende sedering lite utbredt

Manglende ressurser og kompetanse er noe av årsaken.

Statens helsetilsyn har gjennomført en kartlegging av helsepersonells bruk av og kunnskap rundt palliativ medisin. 110 ulike avdelinger ved 34 helseforetak har ved hjelp av spørreskjema deltatt i kartleggingen. Alle fagområder er representert, men intensiv- og anestesiavdelinger, avdelinger for generell indremedisin og kirurgiske avdelinger utgjør nærmere halvparten av de spurte. Sju onkologiske avdelinger har deltatt i spørreundersøkelsen.

Tabell

Kan ikke nok

Kartleggingen viser at hele 77 av 110 avdelinger ikke ga lindrende sedering ved livets slutt i det hele tatt i 2003. Det mener avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Jørgen Holmboe, er noe lavt.

- Vårt inntrykk er at det er et lite omfang. Noen avdelinger gir uttrykk for at de kunne ønske å gi et slikt tilbud, men de savner ressurser og kompetanse, sier Holmboe til Tidsskriftet.

Spør ikke pasienten

Vedlagt spørreskjemaet var en liste over de seks forutsetningene som må være til stede for at lindrende sedering skal kunne gis. Dermed viste svarene at helsepersonell kjenner godt til disse premissene. Men til tross for den vedlagte listen har hele 37 avdelinger ikke satt opp at pasientens samtykke er nødvendig, noe som ifølge Helsetilsynet er en viktig forutsetning.

- Samtykke fra pasienten selv er et vilkår som vi mener absolutt må være til stede i et så inngripende tiltak som lindrende sedering er. Man kan heller ikke lene seg på de pårørende i en slik situasjon. Det er en for vanskelig avgjørelse å ta for de nærmeste, som kan slite med skyldfølelse i ettertid, sier Holmboe.

Hvem har ansvaret

Det er også uklart ved flere avdelinger hvem som har ansvar for behandlingen og hvordan behandlingen skal dokumenteres. Ved mange avdelinger skilles det heller ikke klart mellom lindrende sedering og lindrende behandling som kan virke sederende.

- Man må være nøye på formkravene når så alvorlige avgjørelser skal tas, sier Holmboe.