Vanskelig med bivirkningsdata

Det mener Jon Henrik Laake, overlege ved anestesiavdelingen ved Rikshospitalet og varamedlem i Bivirkningsnemnda. Legemiddelverket påpeker selv i rapporten at misforståelser rundt bivirkningsdata fører til feil bruk av medikamenter. Årsrapporten er publisert på Legemiddelverkets nettsider.

- For lite datagrunnlag

Fra og med 2003 meldes alle bivirkninger til Regionalt legemiddelinformasjonssenter (RELIS), som igjen melder fra til Legemiddelverket. I løpet av 2003 ble det rapportert om i alt 1 335 tilfeller av bivirkninger, det høyeste antall som er registrert i Norge hittil. Av disse endte 123 i dødsfall, de fleste som følge av antikoagulasjonsmidler og antitrombotiske legemidler. Til tross for dette mener Jon Henrik Laake at antall meldte bivirkninger bare er toppen av isfjellet.
- Hele innrapporteringssystemet for bivirkninger av legemidler i Europa er tilfeldig og fragmentert, og Norge er et for lite land til at vi kan få en mengde data som betyr noe. Mengden bivirkninger som meldes inn er dessuten bare en brøkdel av det reelle tallet, sier Laake til Tidsskriftet.

Bivirkninger i dobbelt forstand

I årsrapporten for bivirkninger kommer det også frem at norske leger har nesten sluttet å bruke det muskelavslappende preparatet Esmeron etter signaler om alvorlige bivirkninger. Dette er svært uheldig, mener Legemiddelverket, som har konkludert med at det ikke finnes tilfredsstillende dokumentasjon for bivirkninger.
- Samtidig har forbruket av Curacit (suksametonium) økt, noe som er svært uheldig da dette preparatet sannsynligvis er forbundet med større anafylaksirisiko enn Esmeron, påpeker Legemiddelverket.
- Dersom leger erstatter Esmeron med Curacit har de misforstått hele situasjonen og gjort ting vondt verre, sier Laake til Tidsskriftet.
RELIS og Legemiddelverket samarbeider nå med fagmiljøene for å bedre registreringen av anestesirelaterte anafylaktiske reaksjoner Norge.