Norsk forskning bunnplassert

Lavest offentlig og industriell forskningsinnsats, færrest personer som arbeider med forskning, færrest doktorgrader, færrest patenter. Norge er på nordisk sisteplass i de fleste parametere i en rapport fra Dansk Center for Forskningsanalyse ved Aarhus Universitet. Evanthia Kalpazidou Schmidt, som står bak rapporten, har sammenliknet og vurdert de nordiske landenes forskningspolitikk.

- Jumboplass

Leder Kolbjørn Hagen i Forskerforbundet mener at den danske undersøkelsen bekrefter inntrykket fra flere andre sammenlikninger.

- Norge ligger på jumboplass i Norden når det gjelder satsing på forskning, nesten uansett hvordan vi foretar sammenlikningen, sier Kolbjørn Hagen til Tidsskrift for Norsk forskerforbund, Forskerforum.

Nedgang fra 80-tallet

Rapporten viser at Danmark, Finland og Norge var på omtrent samme nivå på begynnelsen 1980-tallet, men at Norge har sakket akterut hvert eneste år siden. Det er særlig den industrielle forskningen i de andre nordiske landene som imponerer. Det er bare Japan som slår Sverige og Finland, mens Danmark også har hatt en betydelig vekst, skriver Forskerforum.

Færre doktorgrader

Det blir understreket at viljen og evnen til å investere i menneskelige ressurser er avgjørende for fremtiden til forskning og utdanning i et land. Norge har færrest forskere i alle sammenlikninger, enten de er målt i forhold til forskere per innbyggertall eller i relativ del av arbeidsstyrke.

Rapporten poengterer at alle de nordiske landene står fremfor en stor utfordring i forhold til antall forskere som nærmer seg pensjonsalderen, men nordmennene greier heller ikke her å følge de andre nordiske landene. Sverige og Finland ligger i verdenstoppen i antall doktorgrader, mens Norge ligger under EU-gjennomsnittet. Norge er også nederst i statistikken over antall doktorstudenter og avlagte doktorgrader årlig. Bare en tiendedel av doktorgradene som ble avlagt i Norden i 2002 var norske, mens to femtedeler var svenske, og en femtedel var finske.

Flere siteringer

På den positive siden havner Norge på topp, sammen med Sverige og Danmark, i satsing på utdanning. Antall professorer gir også full uttelling, noe som ses i sammenheng med at Norge i mange år har hatt opprykk til professorat etter kompetanse, ikke etter stilling. Evanthia Kalpazidou mener professoropprykksordningen i Norge har vært et godt trekk i fra norske myndigheters side.

På siteringsstatistikken ligger nordiske land helt i verdenstoppen, men Norge er unntaket også her. Sverige og Danmark ligger relativt høyt på statistikken, selv om Sverige opplevde en gradvis nedgang utover 1990-tallet. Finland har derimot hatt en høy økning i løpet av 1990-årene.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.