Fødeinstitusjonene må skjerpe seg

Flere uerfarne leger er blitt stående alene med ansvaret under vanskelige fødsler, ifølge Helsetilsynet.
Illustrasjonsfoto

Helsetilsynet la i dag frem sin endelige rapport om fødeinstitusjonene i Norge, og det er ikke bare hyggelig lesing.

Konklusjonen fra Helsetilsynet, etter å ha gått 26 av landets 60 fødeinstitusjoner etter i sømmene, er at det meste kan bli verre, men at det også er mye som må bli bedre. Bakgrunnen for å gå så grundig til verks er blant annet at Helsetilsynet har fått klagesaker fra pasienter, og at flere helseforetak vurderer omorganisering av fødetilbudet. Svikt i rutinene kan dessuten få alvorlige følger både for mor og barn, og med 60 000 fødsler årlig er det viktig å følge reglene.

Skriver ikke ned

Tilsynsmyndighetens representanter har gjort flere til dels alvorlige funn i løpet av året som har gått. Funnene er listet opp i rapporten Oppsummering av landsomfattende tilsyn med fødeinstitusjoner i 2004.

- Det som bekymrer Helsetilsynet mest er den mangelfulle journalføringen. Ved 19 av landets 26 institusjoner for eksempel, blir kardiotokogram (CTG) kun unntaksvis signert av jordmor. Det er også ofte mangelfull dokumentasjon på hva legen har sagt til pasienten etter alvorlige hendelser, og hvilke vurderinger legen har gjort under en fødsel, sier assisterende direktør i Helsetilsynet, Geir Sverre Braut.

Unødig store rifter

I tilsynsperioden er det oppdaget at fødende kvinner som burde blitt sendt til en mer spesialisert institusjon, har måttet føde der de ble innlagt i utgangspunktet. Uerfarne leger eller jordmødre er blitt stående alene med ansvaret, også i vanskelige situasjoner, og ikke alle jordmødre får faglig oppdatering. På norske fødeinstitusjoner er det for mange kvinner som har fått unødig store rifter under fødselen, i tillegg til at store rifter ikke er forsvarlig suturert.

- Det mest alvorlige som kan skje ved en fødeinstitusjon er samtidighetskonflikter – at to alvorlige hendelser skjer på samme tid uten tilstrekkelig bemanning til stede, sier jordmor Unni Tryti. Løsningen på dette mener hun er mindre enheter med færre fødende.

Ledelsen må ta ansvar

Det viktigste for landets fødeinstitusjoner er likevel at ledelsen tar et betydelig større ansvar enn de har gjort til nå. Innen fødselshjelpen i Norge bør det også bli enighet om begreper i fødselshjelpen – hva er for eksempel definisjonen på en rift, og hva er definisjonen på betydelig blødning. I tilsynsrapporten anbefales det dessuten at det settes i verk tiltak for å bedre kommunikasjonen innad på hver fødeinstitusjon, og at det utarbeides nasjonale krav til registrering og bruk av resultatdata.

Holder seg unna

Hvorvidt ressursmangel er årsaken til noe av svikten, vil ikke Helsetilsynet ta stilling til. De vil heller ikke gå inn med anbefalinger i forhold til helseforetakenes omorganisering av fødeinstitusjonene.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.