Kan countrymusikk drive folk til selvmord?

Ig-nobelprisen deles ut til spesiell forskning, fra det rare til det bisarre. Norske forskere er tidligere tildelt prisen.

Useriøst?

–Akademiske brødhuer– er den lite flatterende beskrivelsen den amerikanske forskergruppen som vant årets Ig-nobelpris i medisin, har fått i magasinet Newsweek. Det mener en av forskerne, Steven Stack ved Wayne State University i USA, er urettferdig. Han står fast ved resultatene han og kollegene har kommet frem til i sin forskning.

Sammenheng mellom musikk og selvmord

- Vi har sikre data som viser at byer som spiller mer countrymusikk på radio enn gjennomsittet, har en høyere selvmordsrate blant den hvite befolkningen enn andre byer, sier Stack til BMJ.

Afroamerikanere derimot, lar seg ikke affisere av coutrymusikk, ifølge studien publisert i det sosiologiske tidsskriftet Social forces. I denne gruppen av befolkningen var ikke selvmordsraten høyere enn vanlig.

Steven Stack har tidligere funnet ut at operaelskere i større grad enn andre ser på selvmord som akseptabelt ved tap av ære. Denne forskningen er publisert i tidsskriftet Death studies.

Tradisjonsrik pris

Ig-nobelprisen deles ut for fjortende gang, og i ti forskjellige kategorier. Det er spesiell forskning, fra det rare til det bisarre, som hedres med denne prisen (eng. ignoble: lav, ussel, uverdig, vanærende). Utdelingen finner sted ved universitetet Harvard i USA. Prisen skal først få deg til å le, og så til å tenke.

Sild og karaoke

Andre eksempler på prisvinnere er en gruppe skotske biologer som fant ut at sild kommuniserer ved hjelp av flatulens. Helseprisen gikk til en kvinne som har funnet ut at mat som faller på gulvet er ufarlig å spise hvis det ikke ligger der mer enn fem sekunder. Litteraturprisen gikk til en kvinne som har skrevet bok om nudismen. Prisen ble imidlertid tatt i mot av kvinnens datter, fordi forfatteren selv ikke fant noe å ha på seg. Fredsprisen gikk til oppfinneren av karaokemaskinen, Daisuke Inoue fra Japan, fordi han har sørget for en helt ny måte for mennesker å tolerere hverandre på.

Norske vinnere

Også flere nordmenn har vunnet Ig-nobelprisen. I 1996 fikk Hogne Sandvik og Anders Bærheim ved Universitetet i Bergen biologiprisen for sin forskning på hvordan hvitløk, øl og rømme virker inn på blodiglers apetitt. Studien ble publisert i BMJ i 1994. I 1999 fikk Arvid Vatle Ig-nobelprisen i medisin for å ha forsket på hvilke beholdere pasientene kom med urinprøver i. Studien ble publisert i Tidsskriftet i 1999 under tittelen Unyttig om urinprøver.
- Av en eller annen grunn har jeg alltid interessert meg for det unyttige, skrev Vatle.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.