Farvel til utstillerne?

På årets Primærmedisinsk uke (PMU) på Soria Moria i Oslo, er AstraZeneca, Pfizer, MSD og GlaxoSmithKline til stede med stands. Mange av de øvrige legemiddelfirmaene har boikottet konferansen, i og med at de fra nyttår ikke lenger for lov til å være med. Det bekrefter prosjektleder for PMU, Inger Raagholt. Men nye aktører er på vei inn på banen.

Tabell

Flere boikotter

- Noen er til stede i år, men flere har sagt rett ut at de vil boikotte. Tidligere år har vi hatt rundt 40 stands rundt i korridorene her, og til og med inne på møterom, men i år er det nede i 22, altså halvparten. Noen av disse er selskaper som har erstattet legemiddelindustrien, som Bankenes Betalingssentral (BBS) og Tine Meierier, sier Raagholt til Tidsskriftet. I tillegg har laboratorier og leverandører av ulike tekniske systemer erstattet legemiddelfirmaene. Hun forteller også at flere av legemiddelselskapene velger å ha utstillingen i to-tre dager, og ikke hele uken som før.

Store summer

PMU har valgt ikke å ha noen hovedsponsor denne gangen. Det betyr at blokker, penner, og annet materiell må betales på annet vis. Mangel på hovedsponsor betyr 150 000 kroner i minus. Utstillingsmessig får PMU inn 250 000 kroner mindre i år enn tidligere. Det vil si at det totale inntektstapet som følge av legemiddelindustriens fravær foreløpig er på rundt 400 000 kroner.
- Neste gang vet vi ikke hva vi gjør. Vi lurer fælt på hvordan vi skal få det til å gå rundt, sier Raagholt.

Enige om å holde seg borte

Det var på Legeforeningens landsstyremøte i Loen i sommer det ble vedtatt at tellende kurs skal arrangeres uten økonomisk og praktisk medvirkning fra industrien. Det betyr at det heller ikke er anledning til å ha stands fra industrien utenfor kurslokalet. Legemiddelindustriforeningen har gjort et tilsvarende vedtak. Det har vært delte meninger om disse vedtakene, og flere av spesialforeningene i Legeforeningen har stilt spørsmål ved hva som egentlig er formålet.

Hvor går grensen?

Tabell

Med de nye aktørene i korridorene åpnes også spørsmålet hvor grensen skal gå i fremtiden. Kan disse kanskje sørge for inntekter til Raagholt og hennes arrangørkollegaer også i fremtiden? Generalsekretær i Legeforeningen, Terje Vigen, sier problemstillingen ikke er gjennomdrøftet, og at det heller ikke ble diskutert under landsstyremøtet i Loen. Han mener imidlertid det bør settes et klart skille mellom aktører som reklamerer for varer eller tjenester som legene selv må betale for, og aktører som reklamerer for noe som tredjepart må betale for – det vil i hovedsak si staten ved Rikstrygdeverket.
- De som leverer tjenester som legene benytter seg av er det ikke sagt noe om i Legeforeningens vedtak. Aktører som BBS markedsfører seg overfor legene direkte, med produkter legene selv må betale for.
- Ut i fra intensjonen i vedtaket i Loen vil jeg mene at slike selskaper bør kunne være til stede på stands også etter 1. januar neste år, sier Vigen til Tidsskriftet.

Nei til utstyrsleverandører

Når det gjelder utstyrsleverandører, står de på lik linje med legemiddelindustrien.
- Landsstyrets vedtak omfatter også utstyrsleverandørene. Det foreligger ingen konkret avtale med Leverandørforeningen for Helsesektoren (LFH), slik vi har med legemiddelindustrien, men jeg regner med det vil gå i orden, sier generalsekretæren.
- Jeg mener Legeforeningen vil ha behov for en drøfting av disse spørsmålene i tiden fremover, og vi vil nok også se en forandring i korridorene fremover, sier Terje Vigen.