Buck og Axel fikk nobelprisen

Luktesansen har lenge vært en stor gåte for forskere. Det er vanskelig å forstå hvordan man kan kjenne igjen og huske rundt 10 000 ulike odører. Årets vinnere av Nobelprisen i fysiologi eller medisin, Richard Axel fra New York og Linda B. Buck fra Seattle, har imidlertid løst gåten i flere studier, skriver Nobelkomiteen i sin begrunnelse.

Genfamilie

Axel og Buck oppdaget i 1991 at luktreseptorer kodes av en genfamilie som har over 1 000 medlemmer. Når en luktreseptor aktiveres av en duft, fører det til at luktreseptorcellen stimuleres og sender et elektrisk signal til hjernen. Hver luktreseptor påvirker først et G-protein som den er koplet direkte til. G-proteinet aktiverer deretter et budbærermolekyl inne i cellen, cAMP. cAMP påvirker så ionkanaler slik at disse åpnes og cellen aktiveres. Axel og Buck kartla den store genfamilien av luktreseptorer og viste at den tilhører gruppen G-proteinkoblede reseptorer, GPCR. Funnene, som ble publisert i tidsskriftet Cell ble blant annet omtalt i Tidsskriftet i 2000.

- Glimrende studier

- Siden 1991 har Axel og Buck jobbet uavhengig av hverandre, og har i flere glimrende, ofte parallelle studier, avklart mer om luktesansen - fra molekylærnivå til hvordan cellene er organisert, skriver Nobelkomiteen.

Linda Buck jobber ved Fred Hutchinson Cancer Research Center i Seattle, mens Richard Axel jobber ved Howard Hughes Medical Institute ved Columbia University i New York.

Nobelprisen i fysiologi eller medisin ble delt ut første gang i 1901, til Emil von Behring for oppdagelsen av en vaksine mot difteri.