Hver dag tar nesten 3000 sitt eget liv

Selvmord står for nærmere halvparten av alle dødsfall som følge av vold, og tar livet av nærmere én million mennesker hvert år. Beregninger viser at tallet kan stige til 1,5 millioner dødsfall innen 2020. De økonomiske kostnadene for samfunnet er dessuten enorme, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). I samarbeid med Den internasjonale foreningen for selvmordsforebygging (IASP), arrangerer WHO for andre år på rad Verdensdagen for selvmordsforebygging 10. september.

- For hvert selvmord settes det spor i livet til familie og venner, som kan bli ødelagt følelsesmessig, sosialt og økonomisk. Selvmord er et tragisk verdensomspennende helseproblem. Flere mennesker dør av selvmord enn av mord og krig til sammen, sier Catherine Le Galés-Camus i WHO.

Øst-Europa på topp

I de fleste land i Europa står selvmord for et større antall dødsfall hvert år enn trafikkulykker. Øst-Europa ligger på verdenstoppen i antall selvmord, mens Latin-Amerika, muslimske land og enkelte asiatiske land ligger på bunn. Med unntak av på landsbygda i Kina, er det flere menn enn kvinner som tar selvmord. De fleste steder er det imidlertid flest kvinner som forsøker å ta sitt eget liv, uten å lykkes. Fattigdom, arbeidsledighet, det å miste en av sine nærmeste, samlivsbrudd og problemer i arbeidslivet er blant de underliggende faktorer som spiller inn. Tidligere selvmord i familien, alkohol- og narkotikamisbruk, seksuelle overgrep i barndommen, sosial isolasjon og enkelte psykiske lidelser spiller også en stor rolle i et stort antall selvmord, i tillegg til fysisk sykdom og invaliditet.

- Kan forebygges

Leger trenger fortsatt å bedre sine kunnskaper ved vurdering av selvmordsrisiko

Foto: Aina Staveland Johnsen

I flere land er det utviklet selvmordsforebyggende programmer, og Norge var det andre landet som innførte dette. Lars Mehlum, president i Den internasjonale foreningen for selvmordsforebygging og leder for Seksjon for selvmordsforskning og -forebygging ved Universitetet i Oslo, sier det er viktig å understreke at selvmord kan forebygges.

- Det å oppdage og behandle psykiske lidelser tidlig er det mest avgjørende når det gjelder selvmordsforebygging. Leger og annet helsepersonell trenger fortsatt å bedre sine kunnskaper når det gjelder vurdering av selvmordsrisiko og når det gjelder å se hvem som trenger hjelp, og derfor må vi satse på kompetanseheving i helsesektoren, sier Mehlum til Tidsskriftet.

Mange myter

Han understreker at både kriseintervensjon og oppfølging over tid er viktig. Pasienter som har forsøkt å ta sitt eget liv, må prioriteres, mener han.

- Men det er også viktig å redusere tilgangen til giftstoffer, potensielt giftige medikamenter, våpen og annet utstyr som kan ta liv. Jo lettere tilgang man har til selvmordsmidler når man er i en krise, jo større er risikoen for at man dør av en suicidal handling. Det er en myte at dersom en person virkelig ønsker å ta sitt liv, vil han gjennomføre selvmordet uansett, sier Mehlum.

Tallet på selvmord som følge av skyting i Norge, har ifølge professoren gått ned etter at det ble innført strengere regler for våpenerverv og våpenoppbevaring. Sikring av broer og andre “hotspots”, og forsvarlig medieomtale av selvmordsproblematikk er andre tiltak som kan bidra til færre selvmord.

- Det er også viktig å utvide grunnlaget for selvmordsforebygging slik at det ikke bare blir et ansvar for helsepersonell. Alle må ta et ansvar for å bry seg, og spørre medmennesker hvordan de har det. At man bare ved å spørre kan sette folk på tanken til å ta selvmord er en annen myte, sier Mehlum.

Markeres i hele landet

Verdensdagen for selvmordsforebygging markeres over hele landet, blant annet i Oslo, der Lars Mehlum vil holde foredrag om selvmordsforebyggende tiltak. Også statsminister Kjell Magne Bondevik vil være til stede.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.