Etterlyser rettferdige forskningsregler

Det er konklusjonen i en rapport utarbeidet av Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin (NEM). Rapporten er utarbeidet på NEMs eget initiativ. Utredning av saker av prinsipiell interesse inne forskningsetikk ligger i komitéens mandat.

Mer fleksible samtykkeordninger

NEM mener den strenge regelforståelsen i særlig grad rammer epidemiologisk forskning, og at en del av denne typen forskning dermed vanskeliggjøres eller forhindres.
Som eksempel nevnes kravene til innhenting av samtykke fra involverte personer. Siden data gjerne lagres i mange år og brukes til flere typer analyser, er det vanskelig eller umulig å be om samtykke til alle problemstillinger på forhånd.
- Det bør åpnes for mer fleksible samtykkeordninger, særlig angående fremtidig bruk av innsamlet data. Viktig forskning kan i verste fall bli umulig å gjennomføre dersom det ikke er mulig å foreta en skjønnsmessig vurdering for enkeltprosjekter, sier professor og leder for NEM, Georg Høyer, til Tidsskriftet.

Misbrukes svært sjelden

Komitéen mener regelverk og praksis setter strengere krav til informasjon og samtykke enn det som følger av alminnelige betraktninger i forskningsetikken. Undersøkelser som er gjort tyder på at innsamlet data til epidemiologisk forskning praktisk talt aldri er blitt misbrukt. NEM mener også at passivt samtykke bør kunne anses som et forsvarlig grunnlag for gjennomføring av epidemiologiske studier, og at det i visse situasjoner er forsvarlig å gjennomføre slike studier uten å innhente samtykke. Dersom innsamlet data skal brukes i nye analyser som ikke er omtalt i prosjektbeskrivelsen derimot, skal prosjektet legges frem for De regionale komitéer for medisinsk forskningsetikk (REK) til ny vurdering. REK bør i slike saker ha det avgjørende ordet i vurderingen av samtykkeform, mener NEM. I særlige tilfeller kan en studie gjennomføres uten samtykke, dersom dette ikke medfører noen ulempe for studiedeltakerne og dersom studien har vitenskapelig verdi og samfunnsmessig nytte.

Behov for lovendringer

- Det er et sterkt behov for forenkling av regelverket. Vi håper Nylenna-utvalget kan ta saken videre, og utarbeide anbefalinger og forslag til konkrete lovendringer, sier Georg Høyer.
NEMs konkluderer med at det er behov for en ny særlov om medisinsk forskning, som for øvrig er under utredning hos Nylenna-utvalget. De mener det dessuten er behov for endringer i helseregisterloven og personopplysningsloven i tillegg til mer fleksible fortolkninger av eksisterende lover. NEM understreker at de støtter initiativet Norges forskningsråd har tatt for å utarbeide en nasjonal plan for epidemiologisk forskning.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.