Barn må ikke glemmes i kreftforskningen

- Barnekreft er et stort problem, og bivirkningene av behandlingen kan være betydelige. Selv om 75-90 % av barn som rammes av kreft i dag overlever, må mange leve resten av livet med skader som følge av behandlingen. Vi er utålmodige etter å finne nye, mildere og mer intelligente behandlingsmetoder, sa professor Sverre O. Lie ved Rikshospitalet på en pressekonferanse torsdag 16. september. Han har jobbet med barn og kreft siden 1972 og er en frontfigur for Den internasjonale barnekreftkongressen som arrangeres i Oslo 16.- 19. september. Arrangør er Den internasjonale barnekreftforeningen, SIOP.

Ønsker mildere behandling

Tabell

Barn med kreft får i dag strålebehandling, kirurgi og cytostatika. På kongressen presenteres nye medikamenter som kan bidra til at barna kan slippe –tøff– cellegiftbehandling. Et nytt medikament gitt i tablettform ser ut til å kunne helbrede en liten undergruppe pasienter med kronisk leukemi på en skånsom måte. Forskerne ønsker å finne liknende medikamenter for andre krefttyper, og under kongressen vil flere forskere legge frem resultater fra sine studier.

Født med anlegg for leukemi

Professor Mel Greaves ved Institutt for kreftforskning i London har funnet at anlegg for visse typer leukemi er lagt allerede før fødselen. Rundt ett av 100 barn kan ha et slik anlegg. Etter fødselen kan så en eller flere nye skader på arvestoffet i blodceller utløse sykdommen.

- Hvis vi kan forstå hvorfor barn får leukemi, kan vi kanskje også finne ut hvordan leukemi kan forebygges. Mange dyr kan vaksineres mot leukemi, men foreløpig ikke mennesker, sier professor Kathy Pritchard-Jones ved Royal Marsden Hospital i London. Hun forteller at forskere også ser på miljømessige faktorer som kan påvirke utviklingen av barnekreft.

- Hvis man som spedbarn har liten kontakt med andre barn, og immunsystemet ikke får –prøve seg– på utfordringer, er faren trolig større for å utvikle leukemi, sier Pritchard-Jones.

- Spennende tider

Onkolog Huib Caron fra Nederland sier det er spennende tider for onkologer.

- Nye medikamenter er under utvikling - –smarte– medikamenter som bare går på kreftcellene. Vi vet tross alt mye om kreft og kan bruke denne kunnskapen til å utvikle medikamenter, men vi er langt fra gode nok. Vi trenger –smarte– medikamenter som ikke skader resten av kroppen. Problemet er at all forskning rettes mot voksne, fordi legemiddelindustrien ikke ser det som lønnsomt å forske på kreftbehandling for barn, sier Caron.

Prioriterer ikke barn

Det er overlege ved Rikshospitalet, Finn Wesenberg, enig i. Han jobber særlig med barn som rammes av hjernekreft, som er den hyppigste kreftformen hos barn etter leukemi.

- Hjernekreft er en stor utfordring. Det er gjort fremskritt, men disse er dessverre ikke kommet barna til gode ennå, sier Wesenberg.

Et av de største problemene med hjernekreft er de store senskadene. Hjernekreft behandles i hovedsak med kirurgi og strålebehandling.

- Også her må vi finne nye behandlingsmetoder. Vi vil blant annet prøve å utnytte kroppens eget immunsystem, og lære kroppens celler å angripe kreftcellene. Mer skånsom behandling de siste fem årene har imidlertid redusert skadene, sier Wesenberg.

Temaet begrensninger av senskader fra kreftbehandling vies stor oppmerksomhet i disse dagene. Den internasjonale barnekreftkongressen har rundt 1 200 deltakere fra hele verden. Parallelt med kongressen har sykepleiere og foreldreforeninger egne møter.