Uenighet om behandling av alvorlig sepsis

Intensivmedisinmiljøet i Norge baserer seg i hovedsak på retningslinjene, men de har også blitt kritisert for å være utarbeidet i for nært samarbeid med legemiddelindustrien. Det er punktet om bruk av aktivt protein C det norske fagmiljøet er uenige om.

Del av internasjonal kampanje

Retningslinjene er en del av kampanjen Surviving Sepsis i regi det europeiske og det amerikanske selskapet for intensiv medisin (ESICM) og (SCCM), samt det internasjonale sepsisforumet (ISF). De er nå publisert i både Intensive Care Medicine og Critical Care Medicine, og artikkelen finnes på ESICMs nettsider. Legemiddelselskapet Eli Lilly er en av hovedsponsorene for kampanjen.

- Evidensbaserte retningslinjer

Det er første gang det er utarbeidet internasjonale kliniske retningslinjer på dette området, ifølge en pressemelding fra ESICM. I et nyhetsbrev sendt til nasjonale organisasjoner for intensivmedisin i Europa i juli oppfordrer kampanjeledelsen europeiske leger til å ta i bruk retningslinjene. De beskrives som et produkt av et historisk samarbeid mellom organisasjoner innen intensivmedisin i hele verden, og skal være basert på det fremste som finnes av evidensbasert medisin innen området.

Egne retningslinjer i Norge

Norske eksperter har utarbeidet egne retningslinjer når det gjelder sepsis, blant annet har Statens legemiddelverk nylig gitt ut terapianbefalinger.
– Også Haukeland Universitetssykehus utarbeidet egne retningslinjer for et drøyt år siden, forteller leder i Intensivutvalget i Norsk anestesiologisk forening og seksjonsoverlege på intensivavdelingen ved Haukeland, Hans Flaatten.
- Vi så at det kom så mye nytt at vi måtte lage våre egne retningslinjer. Verken Haukelands eller Legemiddelverkets terapianbefalinger avviker spesielt fra de nye internasjonale retningslinjene. Det som ikke harmonerer forsøker vi å tilpasse, sier Flaatten.

Avgjørende punkter

Flaatten mener det viktigste i de internasjonale retningslinjene er adekvat diagnostikk og førstebehandling. - Antibiotika og infeksjonssanering er de to viktigste elementene i behandlingen av alvorlig sepsis. Det å kjenne igjen tilstanden og ta affære tidlig nok, er en stor utfordring. En forsinkelse på 12 timer kan utgjøre forskjellen mellom liv og død, sier Flaatten.
Ifølge en studie Flaatten har gjennomført, og som er gjengitt i tidsskriftet Critical Care, ble 6 665 pasienter rammet av sepsis i Norge i 1999. Av disse tilfellene ble 2 121 klassifisert som alvorlig sepsis.

Uenighet om aktivt protein C

Den delen av retningslinjene som anbefaler bruk av aktivt protein C ved alvorlig sepsis, er omstridt. Det er blant annet kommet til uttrykk i Tidsskriftets spalter.
- Retningslinjer som nå publiseres i Europa og USA, er dessverre en sørgelig påminnelse om de altfor tette bånd som er knyttet mellom oss leger og legemiddelindustrien, skriver overlege ved Anestesiavdelingen på Rikshospitalet i Oslo, Jon Henrik Laake, og medarbeidere, i et leserbrev i Tidsskriftet. Debatten kom etter at det i Tidsskriftet nr. 6 ble publisert to artikler som konkluderte ulikt med hensyn til om sepsispasienter bør behandles med aktivt protein C. - Vi vil foreløpig ikke anbefale at aktivert protein C tas i bruk i behandlingen av pasienter med alvorlig sepsis ved Rikshospitalet, skriver Laake og medarbeidere.

Hans Flaatten kjenner til kritikken, men understreker at den først og fremst er kommet fra fagmiljøet ved Rikshospitalet. - Bruk av aktivt protein C ved alvorlig sepsis er nedtegnet i alle retningslinjer, og brukes ved samtlige universitetssykehus i Norge, bortsett fra ved Rikshospitalet. Det betyr ikke at de ikke har et poeng, men aktivt protein C er uansett ikke det viktigste i sepsisbehandlingen. Det viktigste er vi alle enige om, påpeker Flaatten.