Stadig større utgifter til blåresept

Bevisste og kravstore pasienter er trolig en årsak til økningen, ifølge Rikstrygdeverket.

Regnskapsdata for første halvår 2004 viser at statens utgifter til refusjon av legemidler på blå resept økte med 7,6 % fra samme periode i fjor. Hver nordmann har fått 825 kroner i refusjon hittil i år, viser tall fra Rikstrygdeverket. Utgiftene hittil i år utgjør 46 % av det vedtatte budsjettet for refusjon for hele 2004.

Tykkere søknadsbunke

Seniorrådgiver i Rikstrygdeverket, Helen Moltu Christensen, sier økningen ikke er uventet.
- Vi har sett at økningen ville komme, blant annet fordi vi har hatt et økt mengde saksbehandling på området, sier Christensen til Tidsskriftet.
- Det er særlig søknader fra pasienter, via legen, om å få refusjon for legemidler som ikke befinner seg på listen fra Statens legemiddelverk, som har økt. I 2002 fikk Rikstrygdeverket rundt 100 000 slike søknader. I 2003 økte tallet til 134 000 og i 2004 ligger det an til å passere 200 000 søknader om slik –spesialbehandling–.

- Kravstore

Christensen mener en hovedårsak til den stadige økningen er mer bevisste pasienter.
- Pasienter henter informasjon på Internett og følger med på nyere forskning. Ofte oppfattes det nyeste og det dyreste som det beste alternativet, og derfor krever mange å få forskrevet dette. Siden dette er dyrere enn de mer etablerte medisinene, øker utgiftene for oss, sier Christensen. Hun ser heller ikke bort fra at nordmenn blir sykere. - Det er kanskje blitt lettere å gripe til piller. Jeg har ingen dekning for påstanden, men jeg utelukker ikke at dette kan være en medvirkende årsak, sier hun.

Kompliserte regler

Rikstrygdeverket holder for tiden på med det de kaller Blåreseptprosjektet, som blant annet går ut på å informere legene om hvordan blåreseptordningen skal brukes. En pilotkontroll av ekspederte blåresepter avdekket mange feil ved legenes praksis når det gjelder forskrivning. Resultatet av kontrollen viste at legene hadde brutt reglene på ett eller flere punkter i nesten 2/3 av de sakene som lot seg kontrollere. Ifølge Christensen tyder kontroller hittil på at det er et informasjonsbehov.
- Det er et komplisert regelverk og mye tolkningstvil rundt dette med hva som skal på blåresept og hva som ikke skal. Dette tar vi opp med Statens legemiddelverk i håp om at regelverket kan gjøres enklere, sier Christensen.