Veksten i sykefraværet er stoppet

Sykefraværet økte fra 7,8 til 8,5 % fra siste kvartal 2002 til siste kvartal i 2003. Nå viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at det ikke er økning i det legemeldte sykefraværet fra første kvartal 2003 til første kvartal 2004. Det egenmeldte sykefraværet økte med 0,1 prosentpoeng. Det totale sykefraværet var i første kvartal 2004 på 8,3 % og fordelte seg med 7,3 % som legemeldt og 1 % som egenmeldt fravær, viser nye tall fra den sentrale sykefraværsstatistikken.

Økning blant kvinnene

Både kvinner og menn hadde nullvekst i legemeldt sykefravær. Kvinner hadde en årsvekst på 0,1 prosentpoeng i egenmeldt sykefravær, mens menn hadde nullvekst i egenmeldt sykefravær – noe mennene også hadde alle kvartalene i 2003. Bak nullveksten i samlet legemeldt sykefravær ligger en nedgang i sykefraværet for dem under 50 år og en vekst for dem over. Nedgangen var sterkest i de yngste aldersgruppene.

Akademikeren mindre syk

Arbeidstakere i akademiske yrker hadde lavest sykefraværsprosent med 3,9, mens sykefraværsprosenten for legemeldt sykefravær var høyest med 10,4 % i gruppen "yrker uten særskilte krav til utdanning". Denne siste gruppen, som blant annet omfatter renholdere, er yrker hvor arbeidsoppgavene innebærer fysiske belastninger. Også i andre hovedgrupper av yrker med mye fysiske belastninger, som håndverkere og operatøryrker i industrien, ligger sykefraværsprosenten godt over gjennomsnittet, ifølge SSB. Selv om det var klare forskjeller i sykefraværet mellom hovedgrupper av yrker, var det samtidig store variasjoner innenfor flere av hovedgruppene.