Samler kreftkirurgien i Midt-Norge

I februar i år vedtok Helse Nord som det første regionale helseforetaket en samling av kreftkirurgien, og denne uken vedtok styret i Helse Midt-Norge det samme.

Bedre kvalitet

- Vi tror det er sammenheng mellom antall kirurgiske inngrep og kvalitet. Dessuten må antallet være stort nok til at vi kan dokumentere og synliggjøre kvalitet. Derfor vil en slik samling styrke kvaliteten til pasienter med kreft som trenger kirurgisk behandling, uttaler styreleder Per Sævik i en pressemelding.

Både Helsedepartementet og ulike pasientorganisasjoner har bedt helseforetakene vurdere sentralisering for å sikre at flest mulig pasienter overlever. I Helse Midt-Norges vedtak understrekes det at så mye som mulig av den øvrige delen av kreftbehandlingen bør foregår så nær pasientens bosted som mulig.

De fleste sentraliseres

Kirurgiske prosedyrer i forbindelse med kreft i prostata, urinblære, nyre, skjoldbruskkjertel, bukspyttkjertel, lever og gallevei, spiserør, magesekk, brystkreft, endetarm og tykktarm skal sentraliseres. Når det gjelder testikkelkreft kan kirurgiske prosedyrer utføres ved alle sykehus med spesialist i urologi.

Flere har ment at kreftkirurgien må sentraliseres. Blant dem er seksjonsoverlege Ellen Schlichting ved gastrokirurgisk avdeling ved Ullevål universitetssykehus. Hun har brystkreft som spesialområde og sa til Tidsskriftet i fjor at det ikke er tilstrekkelig å operere 10-20 kvinner med brystkreft per år.
- Vaktpostlymfeknuteteknikken læres ikke i en håndvending. Det er til pasientenes beste at vi ikke sprer ressursene på for mange operasjonssteder, sa Schlichting.

Ifølge Senter for medisinsk metodevurdering er det dokumentert at pasienter med visse typer kreftsykdommer, som kreft i spiserør, bukspyttkjertel og lever, som behandles ved sykehus eller av leger med høyt volum, har bedre overlevelse enn pasienter som behandles ved sykehus eller av leger med lavt volum.