Indeksprissystemet ikke optimalt

Det er konklusjonen i en fersk evaluering ECON Analyse AS har gjort av apotekloven og indeksprissystemet.

To av tre mål

1. mars 2001 trådte den nye apotekloven i kraft. Myndighetenes mål med loven var blant annet å effektivisere apoteknæringen og øke tilgjengeligheten og servicenivået. I mars 2003 ble indeksprissystemet innført for en del legemidler, der målet var reduserte utgifter for folketrygden og pasientene gjennom å stimulere til generisk bytte og lavere priser. Rapporten fra ECON Analyse AS, som nylig ble overlevert Helsedepartementet, konkluderer med at to av tre de målene er nådd.

Bedre service

Konkurransen i apoteknæringen har gjort at publikum har langt større tilgang til apotek, og at servicen til ulike kundegrupper er bedret. Siden mars 2001 har tallet på apotek økt fra 397 til 520. Selv om de fleste nyetableringene har skjedd i sentrale strøk har ingen apotek i distriktene blitt nedlagt, slik mange fryktet ville skje. Åpningstidene er forlenget, og selvbetjening og direkte ekspedering av resepter blitt innført, noe som bidrar til at ventetiden har gått ned og kundeservicen har økt. Samtidig har apoteknæringen gjennomgått en vesentlig effektivisering, med felles IT-systemer, samordning av rutiner og dermed færre ansatte.

Kvaliteten svekket?

Det er usikkert hvorvidt kvaliteten på apotektjenesten er svekket, men enkelte indikatorer tyder på at kvaliteten kan være svekket på grunn av økt – og til tider uforsvarlig – arbeidspress på de ansatte, nedgang i etterutdanningen, og redusert mulighet for farmasøytene til å gi pasienter faglig veiledning. Farmasøytene frykter likevel ikke feilbruk som følge av generisk bytte. Blant fastleger derimot er det utbredt skepsis til generisk bytte. Over halvparten av de spurte legene oppgir at de er negative til ordningen. Over 90 % av dem som er negative mener ordningen skaper utrygghet hos pasientene.

Ikke billigere

Ifølge rapporten er målet med indeksprissystemet bare delvis nådd. Når det gjelder utsalgsprisen har ikke forskerne sett noen klar effekt av apotekloven, trass i at loven trolig har gitt grossistene og apotekkjedene lavere innkjøpspris på legemidler. Dette tyder ifølge rapporten på at apoteknæringen ikke konkurrerer på utsalgsprispris.

Utgiften til folketrygden er redusert som følge av innføringen, men det er ikke utgiftene til de private forbrukerne. Det er ingen mekanismer i systemet som driver prisene nedover, og forbrukere som ikke ønsker å bytte preparater må selv betale differansen. Det fører til økte utgifter for disse pasientene i forhold til før systemet ble innført. Markedsandelen for generika har heller ikke økt siden 2003. Dette skyldes ifølge rapporten at gevinster av ordningen på kort sikt spises opp av negative inntektseffekter på lengre sikt. Årsaken er blant annet at generisk bytte gir lavere refusjon fra folketrygden og dermed lavere inntekt for apotekene.

Bør endres

Det brukes også en del administrative ressurser på oppfølgingen av indeksprissystemet, og forskerne mener ressursbruken er stor i forhold til effekten som oppnås. Man mener derfor det bør vurderes om den samme effekten kan oppnås på mindre ressurskrevende måter.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.