Vet for lite om pasienters rettigheter

I 2003 behandlet Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) over 2 200 saker, og totalt fikk rundt 35 % av disse medhold. Til sammen ble det utbetalt 380 millioner kroner i erstatning, noe som er en økning på over 50 % fra året før. Likevel er det trolig store mørketall, mener direktør i NPE, Erling B. Breivik.

Ikke ute etter syndebukker

- Vi ser nok bare toppen av isfjellet. Helsepersonell er den største kilden til informasjon til pasientene, og målet er å gi så mye informasjon til helsepersonell at de rettleder og veileder pasientene på en god måte. Mange tror at vi er et kontrollorgan som er ute etter syndebukker, men det er fullstendig feil, sier Breivik.
Han understreker at det også er viktig at leger og sykepleiere vet hva de ikke skal si til pasientene.
- Det blir feil å gi uforholdsmessig høye forventninger om erstatning, for den vurderingen er det vi som må ta, sier Breivik.

Informasjonskampanje

For å synliggjøre seg selv, gjennomfører Norsk Pasientskadeerstatning - www.npe.no - i disse dager en storstilt informasjonskampanje rettet mot ansatte i norsk helsevesen. I løpet av året vil mer enn 2 500 sykehusansatte inviteres på informasjonsmøter, i tillegg til at rundt 60 000 ansatte i helsevesenet skal få tilsendt en brosjyre. NPE har de siste årene fått mye kritikk for blant annet lang saksbehandlingstid og dårlig service, noe som førte til at Statskonsult nylig gjennomførte en evaluering av ordningen. Statskonsult konkluderte med at NPE hadde store informasjons- og kommunikasjonsutfordringer, og dette er noe av årsaken til informasjonskampanjen som nå gjennomføres.

Alle kan gjøre feil

Rundt 90 % av sakene NPE får inn, gjelder spesialisthelsetjenesten. Derfor er kampanjen i første rekke rettet mot helsepersonell ved sykehusene. 40 % av erstatningssakene gjelder ortopedi, men også gynekologi, gastrokirurgi og onkologi er høyt representert.

–Det er umulig å stille 3 000 diagnoser i året uten å gjøre feil - Når det som ikke skal skje, likevel skjer–, er teksten på en av kampanjene. Den skal blant annet fortelle at det å gjøre feil er en del av det å jobbe i helsevesenet, fordi de ansatte tross alt er mennesker. Pasienter kan ha krav på erstatning når de har fått en skade. Skaden må skyldes svikt ved ytelsen av helsehjelp – selv om ingen kan lastes for skaden.
- Helsepersonell tror gjerne det skal grov uaktsomhet til for at pasienten kan ha rett til erstatning, men slik er det ikke. Vi har heller ingen sanksjonsmulighet overfor helsepersonell, sier assisterende direktør i NPE, Rolf Gunnar Jørstad.

Ikke plaster på såret

I tillegg til en sammenheng mellom behandling og skade, må pasienten også ha lidt et økonomisk tap for å få erstatning.
- Mange er ikke klar over at dette er så vesentlig. Men erstatning gis ikke som et plaster på såret for dårlig behandling, sier Jørstad.

63 % av avslagene som gis av NPE skyldes en manglende årsakssammenheng mellom behandling og skade, mens 33 % skyldes at det ikke kan påvises svikt i behandlingen, eller at pasienten må akseptere en viss risiko ved enkelte inngrep.

NPEs beste råd til helsepersonell når det oppstår pasientskader er å forklare pasienten hva som har skjedd, informere om adgangen til å søke om erstatning, men uten å skape for store forventninger om medhold.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.