Uten konsekvenser for norske leger

Det sier leder i Yngre legers forening, Yngve Mikkelsen. Både britiske, nederlandske og tyske myndigheter frykter stor legemangel og enorme ekstrakostnader når ukentlige arbeidstid blir lovregulert til maksimum 58 timer, også for leger under spesialisering, fra 1. august 2004.

Kortere arbeidsuker

- Leger i mange av de europeiske landene arbeider 80-timersuker, mens en gjennomsnittlig arbeidsuke for norske leger under spesialisering er 42 timer. Dermed får ikke denne regelendringen på langt nær så store konsekvenser for norske myndigheter som det får for britiske, nederlandske og tyske, sier Mikkelsen.

Han er positiv til innføringen av EUs arbeidstidsdirektiv, som Norge gjennom EØS-avtalen er forpliktet til å implementere. Yngre sykehuslegers europeiske organisasjon, Permanent Working Group of European junior hospital doctors (PWG), har de siste årene jobbet aktivt mot EU-kommisjonen for å få inkludert underordnede leger i EUs arbeidstidsdirektiv.
- I hovedprinsippet er vern av arbeidstakere alltid kjærkomment. Gjennom arbeidsmiljøloven ligger imidlertid Norge allerede godt innenfor EUs krav, sier Mikkelsen.

Allerede innført

Det største problemet for sykehusene i Europa er en EU-dom som slår fast at hver tilstedevakttime ved sykehus eller vaktsentral skal telle fullt ut som arbeidstimer, uavhengig av om det utføres arbeid eller ikke. Heller ikke dette vil få store konsekvenser for Norge, i og med at en slik ordning ble innført allerede for to år siden.
- Da 1 til 1-prinsippet, som betyr at hver tilstedevakttime teller som arbeidstid, ble innført for et par år siden fikk det noen konsekvenser for sykehusene, særlig for de små. Men likevel var det langt fra så dramatisk som en tilsvarende ordning vil få i EU - nettopp fordi leger i andre land har lengre vakter og flere “hvilende timer” som ikke teller, sier Mikkelsen.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.