Nytt om navn

Artikkel

70 millioner kroner til norsk kreftforsker

Lege og tannlege Jon Sudbø (f. 1961) har fått 10 millioner dollar fordelt på fem år fra National Cancer Institute for å lede en stor nordisk studie av hode-hals-kreft.

Jon Sudbø og hans gruppe ved Det norske radiumhospital har for første gang avdekket at dagens behandling av pasienter med hode-hals-kreft – observasjon, kirurgi, strålebehandling og kjemoterapi – overhodet ikke fører frem. Resultatene ble offentliggjort i en artikkel i New England Journal of Medicine 31.3. 2004. Sudbøs gruppe har utviklet nye behandlingsmetoder som retter seg mot kjente forandringer i cellenes stoffskifte, forandringer som oppstår tidlig i utviklingen av kreft.De nye medikamentene er celecoxib, et smertestillende medikament som brukes ved revmatiske lidelser, og EKB 569, som er et medikament som selektivt hemmer vekstfaktorreseptorer på overflaten av kreftceller eller av celler på vei til å bli kreftceller. Studien den norske legen skal lede, tar sikte på å behandle 350 – 400 pasienter med de to medikamentene, enten alene eller i kombinasjon, eller med placebo.

Det har vakt stor oppsikt i USA at en utenlandsk forskergruppe tildeles en slik støtte, særlig fordi Bush-administrasjonen nylig har kuttet støtten til National Cancer Institute med 20 %, og deler ut langt mindre midler enn før til nye prosjekter. Jon Sudbøs gruppe er den eneste nordiske gruppen som for tiden får støtte fra instituttet til et prosjekt som er initiert og ledet i Norden, og tildelingen ses på som et kvalitetsstempel og en internasjonal anerkjennelse.

Hvert år får 250 – 300 personer i Norge hode-hals-kreft, og de som rammes blir stadig yngre. 50 % overlever sykdommen, mens 50 % dør i løpet av 5 – 10 år. Behandlingen er ofte vansirende og medfører store og kroniske smerter.

Endokrinologisk prisdryss

Under årsmøtet i Norsk selskap for endokrinologi ble Gunnar Mellgren (f. 1967) ved Hormonlaboratoriet, Haukeland Universitetssykehus i Bergen, tildelt Nordisk pris for fremragende forskning innen endokrinologi. I juryens begrunnelse heter det at hans forskningsbakgrunn inneholder et stort metodologisk repertoar fra biokjemiske og cellebiologiske metoder, til molekylærbiologi med vekt på endokrinologi. Hans forskning representerer dybde og originalitet.

Flere av Mellgrens vitenskapelige artikler er publisert i anerkjente internasjonale tidsskrifter, og juryen mener det fremgår av publikasjonslisten at han har hatt to svært produktive år. Flere av Mellgrens funn har bidratt til økt forståelse av hormonelle og intracellulære reguleringsmekanismer. Prisen er på 50 000 kroner.

På årsmøtet ble det også delt ut fire forskningsstipender fra legemiddelindustrien. Jens Petter Berg ved Hormonlaboratoriet, Aker universitetssykehus, fikk et stipend på 50 000 kroner for å studere årsaker til hypofysesvulster. Benedicte A. Lie ved Immunologisk seksjon, Rikshospitalet, fikk et stipend på 40 000 kroner for å studere thymusspesifikk serin protease som et kandidatgen for type 1-diabetes. Valdemar Grill ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet fikk 25 000 kroner for å studere betydningen av mutert kortkjede-L-hydrocylacyl-CoA dehydrogenase (SCHAD) for betacellefunksjon. 30 000 kroner ble gitt til Svein Skeie ved endokrinologisk seksjon i Helse Stavanger. Han skal undersøke intraindividuell biologisk variasjon for glukose i plasma hos pasienter med type 1-diabetes.

St. Olavs Orden til Kvamme

Professor Elling Kvamme (f. 1918) er av Hans Majestet Kongen utnevnt til ridder av 1. klasse av Den kongelige norske St. Olavs Orden. Ordensrådet har i sin begrunnelse lagt vekt på Elling Kvammes forskningsinnsats innen nevrokjemi og hans humanitære virke som stifter og leder av Den Norske Buchenwaldforening. – Dette var veldig overraskende og svært uventet, sier Elling Kvamme til Tidsskriftet.

Kvamme var Norges første professor i nevrokjemi. Han har jobbet ved Dikemark sykehus, Ullevål sykehus og Aker sykehus, og har forsket i Norge og internasjonalt, på en rekke områder vedrørende hjernens glutaminstoffskifte. I 1972 ble han spesialist i klinisk kjemi, og i perioden 1980 – 90 arbeidet han som professor i nevrokjemi ved Universitetet i Oslo. Kvamme har også bidratt med kapitler i flere håndbøker innen nevrokjemi og andre vitenskapelige bøker utkommet i USA, England og Tyskland.

Meltzers ærespris til Ursin

Meltzers ærespris for 2003 er tildelt professor i psykologi Holger Ursin (f. 1934). Ursin får prisen blant annet for oppbygging av faget biologisk psykologi og for sin faglige produksjon i forskerkarrieren. Juryen mener dessuten Holger Ursin har fortjent prisen for sin evne til å veilede og inspirere andre, og for sin evne til å formidle faget til publikum.

Holger Ursin er cand.med. og dr.med. fra Universitetet i Oslo, han var dosent i nevrofysiologi ved Universitetet i Bergen i 1967 – 74 og professor i fysiologisk psykologi ved samme universitet fra 1974 og frem til i dag. Han har også hatt mange opphold som gjesteprofessor ved flere amerikanske universiteter.

Ursin var den første norske professor i psykologi med medisinsk bakgrunn, og har vært en viktig brobygger mellom psykologiske og medisinske fagmiljøer. Han har stått for en imponerende faglig produksjon innen psykologisk og psykiatrisk forskning, noe som blant annet har resultert i ti bøker og 50 veiledede doktorgrader. Han har vært med på å bygge opp psykologistudiet ved Universitetet i Bergen, og ifølge juryen har han vært en inspirerende foreleser og veileder for flere generasjoner psykologi- og legestudenter.

Meltzers ærespris er på 200 000 kroner.

Meltzerprisen for unge forskere til lege

Anne Elisabeth Christensen (f. 1973) er tildelt Meltzerprisen for unge forskere 2003 for sin fremragende forskning tidlig i karrieren.Christensen avsluttet medisinstudiet i 1999, fortsatte som stipendiat ved Universitetet i Bergen i perioden 1999 – 02 og hadde turnustjeneste ved Førde sentralsjukehus og i Førde kommune 2002 – 04. Hun er nå autorisert lege.

Hennes vitenskapelige arbeid har vært konsentrert om signalsubstansen syklisk AMP, og hvordan ett enkelt signalmolekyl kan ha så mange effekter.

Christensen deler prisen med cand.scient. Kjellmar Oksavik (f. 1974), som får utmerkelsen for sin forskning innen romfysikk. De unge Meltzerpris-vinnerne får 100 000 kroner hver.

Anbefalte artikler