Mer usikkerhet rundt antidepressiva

Legemiddelverket vil på nytt vurdere om det er aktuelt med endringer i terapianbefalingene.

Ny metaanalyse

Britiske forskere har gjort en metaanalyse av fem publiserte og flere upubliserte studier om bruk av antidepressive legemidler av typen selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) hos barn og ungdom. Analysen, som er gjengitt i The Lancet, viser at konklusjonene i de publiserte studiene fraviker fra konklusjonene i noen av de upubliserte når det gjelder risikoprofil. Mens to publiserte studier får støtte fra upubliserte studier på at fluoksetin har en fordelaktig risikoprofil, altså at nytten er større enn risikoen, er konklusjonen omvendt når det gjelder paroksetin og sertralin. Her viser upubliserte data at risikoen er større enn fordelen, i motsetning til de publiserte studiene som viser en svakt fordelaktig risikoprofil. Upubliserte studier viser ufordelaktig risikoprofil når det gjelder citalopram og venlafaxin.

Feilaktige anbefalinger

Forfatterne mener at det ikke å publisere studier eller å utelate viktig data fra publiserte studier, kan føre til feilaktige terapianbefalinger. Større åpenhet og innsyn med hensyn til internvensjonsstudier er nødvendig, mener Craig Whittington og kolleger.
Statens legemiddelverk er kjent med artikkelen i The Lancet, men ønsker ikke å kommentere konklusjonene før de har rådført seg med sentrale aktører i det norske kliniske miljøet. Like før jul gikk legemiddelverket ut med en anmodning til norske leger om å være aktsomme med forskrivning av sertralin i behandling av depresjon hos barn og ungdom, til tross for at sertralin inngår i terapianbefalingene. Bakgrunne for dette var at nye britiske evalueringer av en tidligere studie at det bare var fluoksetin som hadde et positivt nytte-risiko-forhold i denne pasientgruppen.

Ny gjennomgang

Legemiddelverket opplyser om at de nå på nytt vil gjennomgå alle relevante data, inkludert artikkelen fra The Lancet. Deretter vil de sammenkalle norske barnepsykiatere til et nytt ekspertmøte, og vurdere om det er nødvendig å endre terapianbefalingene.

I tråd med dagens norske terapianbefalinger har EU konkludert med at paroksetin ikke bør benyttes til behandling av barn og ungdom. I kliniske studier er det ikke påvist effekt, og at medikamentet kan øke risikoen for selvmord. Ved depresjoner hos barn og ungdom anbefales først og fremst ikke-medikamentell behandling.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.