Sier ja til lagring av stamceller

Bioteknologinemnda har tatt stilling til saken i forbindelse med diskusjonen rundt seks år gamle telassemi-syke Mehmet. Foreldrene ønsker å bruke stamceller til å helbrede sønnens sykdom, men myndighetene har foreløpig sagt nei. Det har ikke vært mulig å finne en egnet donor til gutten.

Mener tiden er inne

- Mehmet-saken er en dramatisk illustrasjon på hvilke muligheter som ligger i å lagre morkake- eller navlestrengsblod, sier professor Jan Helge Solbakk. Han er leder av Senter for medisinsk etikk og medlem av Bioteknologinemnda.

Også leder for nemnda, Werner Christie, sier det er viktig å få retningslinjer på området nå. Han mener stadig forskning vil gjøre det mer aktuelt med lagring av stamceller i fremtiden. Flertallet i Bioteknologinemnda peker på at sannsynligheten for at et barn får behov for celler fra sin egen morkake eller navlestreng er svært lav. De mener likevel at det ville være galt av myndighetene å nekte medvirking til privat lagring av stamceller når den fødende ønsker det.

Et visst behov

I Norge i dag er det behov for 50-60 stamcelletransplantasjoner hvert år. For 20 % av disse vil det normalt ikke være mulig å finne en giver raskt nok til å berge pasientens liv, ifølge Senter for medisinsk metodevurdering (SMM). Til nå har det imidlertid lyktes å finne giver til alle aktuelle barn i Norge. På verdensbasis er transplantasjon med bruk av stamceller fra navlestrengblod benyttet for over 2 000 pasienter. Den første vellykkede transplantasjonen ble utført allerede i 1988.

Det er de regionale helseforetakene som bestemmer hvem som skal få lagre stamceller. Det er allerede gitt noen tillatelser, men også flere avslag. Fremskrittspartiet har fremmet forslag til endring i bioteknologiloven for Stortinget, og saken vil trolig bli behandlet før påske.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.