Norsk medisinsk forskning for dårlig?

Det er noe av konklusjonen i en evaluering av klinisk, epidemiologisk, samfunnsmedisinsk og psykologisk forskning i Norge, lagt frem i dag. Evalueringen i regi av Norges Forskningsråd er gjennomført av tre internasjonale ekspertpaneler med hvert sitt ansvarsområde. Dette er den største og mest omfattende evalueringen Forskningsrådet har foretatt i sin 11-årige historie. Rundt 1 000 forskere fra 82 enheter har inngått i vurderingene, som har hatt en kostnadsramme på 3,9 millioner kroner.

Glimrende og problemfyllt

De tre panelene sier de har sett mange eksempler på glimrende arbeid på de ulike feltene, med effektivt lederskap, strategisk planlegging, bredt samarbeid og dyktige fagfolk som utgjør forskningsgrupper med høy faglig ekspertise. Men i mange andre tilfeller er ikke dette tilfelle. Ekspertene peker blant annet på at det finnes en rekke strukturelle problemer som må forbedres for at norske medisinsk forskning kan utnytte sitt potensial til fulle. De mener noen av problemene er mer tydelige i Norge enn i andre land det er naturlig å sammenlikne med.

Problemområder

Blant problemområdene påpekes blant annet:
- for små forskningsbudsjetter til klinisk og helserelatert forskning

- mangelfull infrastruktur med begrenset tilgang til ekspertstøtte og/eller utstyr
- mangelfull koordinering av flerfaglig forskning
- utilstrekkelig internasjonalt samarbeid
- for mange små forskningsenheter
- for svak forskningsledelse
- for svak internasjonal publisering

Må opp på skandinavisk nivå

Panelet som har tatt for seg klinisk forskning er ledet av professor Ulf Smith ved Sahlgrenska Universitetssykehus i Göteborg. Mellom 3 og 5 % av helseforetakenes budsjetter settes av til klinisk forskning for å bringe universitetssykehusene opp på skandinavisk nivå, mener dette panelet. Antallet post-doc stillinger bør økes, og ha krav om opphold i utlandet. Det bør også opprettes en rådgivende komité bestående av internasjonalt fremragende forskere.

Mer penger og mer internasjonalt samarbeid

Direktør Finn Kamper-Jørgensen ved Statens institutt for folkesundhed i København ledet panelet for samfunnsmedisinsk og helsefaglig forskning. Panelet anbefaler blant annet at finansieringen av forskning om helsefremme og folkehelse øker betydelig. De mener også det bør legges økende vekt på visse felt innen forskning, og at innsatsen for å øke internasjonalt samarbeid bør videreføres.

Yngre forskere

Innen psykologisk og psykiatrisk forskning mener professor Lars-Göran Nilsson og medarbeidere
at yngre forskere bør ansettes i sentrale stillinger. Kravet om dobbeltkompetanse bør fjernes og forskernes lønninger bør heves.

Enig i mye

- Mange av ekspertforslagene er i tråd med Forskningsrådets prioriteringer. Vi håper nå på et tett samarbeid med fagmiljøene for å kunne styrke den medisinske og helsefaglige forskningen ytterligere, sier spesialrådgiver Gro Helgesen i Divisjon for vitenskap i Norges forskningsråd.