Nye utfordringer rundt sæddonasjon

Oppheving av sædgivers anonymitet i forbindelse med den nye bioteknologiloven medfører en rekke praktiske problemer. En arbeidsgruppe nedsatt av Sosial- og helsedirektoratet har fått i oppdrag å gjennomgå utfordringene og finne frem til hensiktsmessige løsninger.

Behandlingen har aldri hatt stort omfang i Norge, og de siste ti årene har alle norske klinikker importert sæd fra Cryos International Sperm Bank i Århus i Danmark. Men siden Cryos garanterer sædgivere full anonymitet vil det fra den dagen den nye loven trer i kraft ikke lenger være mulig å importere sæd herfra. Det vil derfor bli behov for å rekruttere sædgivere i Norge, noe som ikke vil bli enkelt. Da Sverige i 1985, som det første land i verden, innførte en tilsvarende lov, merket flere klinikker en kraftig nedgang i tallet på sædgivere, skriver arbeidsgruppen i sin rapport.

To sædbanker

Studier fra Sverige viser at menn som donerer sæd gjør dette fordi de ønsker å hjelpe infertile par. Arbeidsgruppen mener de kan nå potensielle givere ved å legge ut informasjonsmateriell ved apoteker, blodbanker, poliklinikker og legekontorer.

I Norge finnes det i dag åtte behandlingssteder som har lov til å utføre inseminasjonsbehandling med donorsæd. Arbeidsgruppen mener det inntil videre bør opprettes en sædbank i Oslo og en i Haugesund, både fordi sykehusene har kompetansen som skal til og fordi befolkningskonsentrasjonen i de to regionene kan gi et godt rekrutteringsgrunnlag. Donorsæd kan distribueres til de ulike behandlingsstedene herfra. Det utføres om lag 500 behandlingssykluser i året her i landet, og ifølge arbeidsgruppens beregninger vil det være behov for 30 nye sædgivere hvert år, dersom man tar høyde for at inntil 50 % av donorene avvises.

Norske, fedre og homofile

Det fremmes forslag om utarbeiding av retningslinjer der kriterier for utvelgelse av sædgivere fastsettes. Arbeidsgruppen mener man helst bør rekruttere sædgivere over 25 år som har egne barn, og som er norske statsborgere eller har bosettingstillatelse i Norge. Det slås også fast at homofile menn ikke skal utelukkes som donorer. Sæd fra en og samme mann skal kunne brukes i behandling inntil det er født seks barn. Behandlingen kan skje ved inseminasjon (AID), prøverørsbefruktning (IVF) eller mikroinjeksjonsbehandling (intracytoplasmatisk spermieinjeksjon, ICSI), og avgjøres etter medisinsk vurdering. Det skal ikke gjøres genetiske analyser av sædgivere.

Eget register

Ifølge den nye loven skal barn som er unnfanget ved donorinseminasjon kunne få vite hvem sin biologiske far er når de har fylt 18 år. Det er kun barnet som har rett på disse opplysningene, og det foreslås krav om skriftlig søknad. Opplysningene vil trolig bli lagret i egne registre med spesielle krav til sikkerhet og anonymitet. Det anbefales at foreldre begynner å fortelle barnet om hvordan det er blitt til så tidlig som mulig, slik at det blir en naturlig del av familiens "skapelsesberetning".