Nye spesialister

Liten risiko for trombose etter flyreise

I en studie fra Vest-Australia har man sammenholdt antall sykehusinnleggelser for dyp venetrombose i årene 1981 – 99 med pasientopplysninger om lange flyreiser i samme periode (BMJ 2003; 327: 1072 – 5).

Kliniske data for 5 400 pasienter ble gjennomgått. Forfatterne påviste en overhyppighet av dyp venetrombose de første 14 dagene etter flyreise. I dette tidsrommet fikk 46 australiere og 200 ikke-australiere påvist dyp venetrombose. Relativ risiko for de australske pasientene var 4,2 (95 % KI 2,9 – 5,4), hvorav tre firedeler av tilfellene kunne settes i sammenheng med selve flyreisen.

Risikoen for dyp venetrombose hos flypassasjerer er svært liten, mindre enn i befolkningen generelt. Dette skyldes nok at de som begir seg av sted på flyturer, har bedre helse enn de som holder seg hjemme.

Iglebehandling ved gonartrose

Innen folkemedisin har igler vært brukt ved behandling av flebitt og lokalinfeksjoner. Flere vasoaktive og antiinflammatoriske stoffer er påvist i iglespytt, blant annet histaminliknende substanser, proteinasehemmere, hyaluronidase og hirudin.

I et randomisert, men ikke-blindt forsøk fikk 24 pasienter med gonartrose påsatt 4 – 6 igler over sine vonde kneledd (Ann Intern Med 2003; 139: 724 – 30). Iglene falt av spontant etter ca. 70 minutter. 27 kontrollpasienter med samme grad av kneartrose fikk lokalbehandling med diklofenak i 28 dager. Smertene ble kvantitativt vurdert ved hjelp av en visuell analog skala.

De første sju dagene angav iglebehandlede signifikant mindre smerte enn dem som brukte diklofenakgel. Ved studiens slutt og etter tre måneder angav de bedre funksjon og mindre stivhet i kneet, sammenliknet med kontrollpasientene.

Svakheten ved undersøkelsen er manglende blinding. Selv om forventningene var større hos deltakere som fikk iglebehandling, hevder forfatterne at effektforskjellen gikk tydelig i favør av denne metoden.

Senfølger ved barnekreft

Kvinner som hadde kreft som barn og som samtidig er lavt utdannet, har større risiko for å få fysiske, psykiske eller funksjonelle problemer som voksne (JAMA 2003; 290: 1583 – 92). Ca. 9 500 voksne som hadde hatt kreft før 21 års alder i 1970 – 86, ble sammenliknet med ca. 2 900 av pasientenes søsken. Senfølger var vanlig og forbundet med å være kvinne, ha lav utdanning, lav inntekt og visse kreftformer.

Mye astma blant metallarbeidere

Menn som arbeider med metaller eller i skogbruk, har 4 – 6 ganger så høy risiko for å utvikle astma som menn i andre yrkesgrupper. Det viser en finsk insidensstudie med mer enn 500 pasienter som utviklet astma i voksen alder (Am J Epidemiol 2003; 158: 981 – 7).

Blant kvinnene var det særlig ansatte i rengjøringsbransjen og ved restauranter som var utsatt for å få astma. Det er første gang en sammenheng mellom servitøryrket og denne lungesykdommen er vist.

Lavere dødelighet med nytt skademottak

Omorganisering av mottaket har redusert dødeligheten hos alvorlig skadede pasienter i Århus (Ugeskr Læger 2003; 165: 4296 – 9). For tre år siden etablerte byen en ordning med en ambulanse med anestesilege som rykker ut ved alle alvorlige ulykker, og et traumesenter organisert etter retningslinjer fra den amerikanske kirurgiforeningen. Der er det alltid anestesilege og kirurger på vakt, som arbeider etter på forhånd utarbeidede retningslinjer.

Nå har medisinstudenter sett på hvordan det gikk med alvorlig skadede pasienter i 1998 – 2000 og sammenliknet med samme pasientgruppe før traumesenteret ble opprettet. De fant at dødeligheten innen 30 dager etter ulykken var redusert med omkring 50 %. Det var relativt få pasienter som kunne inkluderes i studien. Det var derfor ikke mulig å skille ut hvilke enkeltfaktorer som var viktige for bedringen.

Ekstrem overvekt øker raskt i USA

En ny studie viser at antall tilfeller av ekstrem overvekt økte raskere enn antall tilfeller av fedme i perioden 1986 – 2000 i USA (Arch Intern Med 2003; 163: 2146 – 8).

Antall personer med selvrapportert kroppsmasseindeks (BMI) > 40 kg/m2 var fire ganger høyere i 2000 enn i 1986. Antall personer med BMI > 50 kg/m2 økte med en faktor på 5. Til sammenlikning fant forskerne en fordobling i antall personer med fedme (BMI > 30 kg/m²). Antall personer med ekstrem overvekt (BMI > 40 kg/m²) økte altså dobbelt så raskt som antall personer med fedme.

Undersøkelsen var basert på en telefonundersøkelse som omfatter omkring 1,5 millioner mennesker. Trolig undervurderes den faktiske forekomsten av fedme og ekstrem overvekt fordi egenrapporterte data for høyde og vekt er usikre.

Intrauterint miljø og spedbarnsdød

Flere risikofaktorer for plutselig uventet spedbarnsdød (krybbedød) er beskrevet, for eksempel at mor røyker under svangerskapet, prematuritet og at barnet sover på magen.

I en britisk studie undersøkte man om det var sammenheng mellom krybbedød og svangerskapsuken barnet var født i ved fullgått svangerskap (Pediatrics 2003; 111: 1367 – 71).

Undersøkelsen var en retrospektiv kohortstudie av ca. 200 000 fødsler og 119 dødsfall. Det viste seg at blant barn født spontant i svangerskapsukene 37 – 42, minket risikoen for krybbedød signifikant for hver svangerskapsuke (oddsratio 0,72; 95 % KI 0,60 – 0,86). Funnet stod seg også etter justering for kjente risikofaktorer. Hos barn som ble født ved planlagt keisersnitt eller indusert fødsel, var det ingen sammenheng mellom forløsningsuke (37 – 42) og risiko for krybbedød.

Forfatterne antar at fellesnevneren ved tidlig spontan fødsel til termin og plutselig uventet spedbarnsdød er et suboptimalt intrauterint miljø.

Signalsubstanser ved spedbarnsdød

Plutselig uventet spedbarnsdød (krybbedød) kan ha sammenheng med økt ekspresjon av en bestemt signalsubstans i hjernestammen (Neurology 2003; 61: 1256 – 9).

Franske patologer har undersøkt 19 barn som var døde etter krybbedød, og åtte døde av andre årsaker. De fant tegn på høy immunreaktivitet etter nevronal interleukin 1beta (IL-1beta) i hjernestammen hos barn i den første gruppen. Hos barn døde av andre årsaker var nivåene av IL-1beta signifikant lavere.

Økt cytokinrespons kan være en følge av infeksjon, inflammasjon eller oksygenmangel. Stimuleringen kan kanskje påvirke regulering av hjerte- og lungefunksjonen, slik at barna dør av påkjenninger de normalt skulle tåle.

Døgnvariasjoner og spedbarnsdød

I en nordisk studie (The Nordic Epidemiological SIDS Study) ble det undersøkt om det var noen døgnvariasjon ved plutselig uventet spedbarnsdød (krybbedød).

244 barn som var døde av krybbedød i Danmark, Sverige og Norge ble sammenliknet med 869 kontrollbarn i perioden 1992 – 95 (Acta Paediatr 2003; 92: 1007 – 13).

Forskerne fant en signifikant døgnvariasjon blant barn med kjent tidspunkt for når de ble funnet døde. Flere sammenhenger ble påvist ved å sammenlikne barn som ble funnet om natten/morgenen og dagtid/kveld. Andelen som ble funnet natt/morgen var signifikant høyere blant barn med mødre som røykte, blant barn som var forkjølet og blant barn som sov på siden eller på ryggen.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler