Kiropraktorer sykmelder lite
Dette er blant hovedfunnene i Henvisningsprosjektet, som er evaluert av SINTEF Unimed.
Direktør Pål Gulbrandsen i HELTEF, fester ikke lit til rapportens hovedkonklusjon, som indikerer samfunnsbesparelser.
Sykmeldt av kiropraktor
I prosjektet, som ble vedtatt av Stortinget i 1999, har kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi kunnet sykmelde pasienter for inntil åtte uker, og kravet om henvisning fra lege for å få trygderefusjon er fjernet. Kiropraktorer og manuellterapeuter har rekvirert fysikalsk behandling, og manuellterapeuter har hatt anledning til å rekvirere radiologisk undersøkelse.
Forsøket pågikk i to år fra 1. september 2001 i Vestfold, Hordaland og Nordland. Kontrollfylker er Rogaland, Troms og Østfold. I underkant av 900 000 mennesker har vært omfattet av ordningen i forsøksperioden. Målet med forsøket var bedre ressursutnyttelse og samarbeid i helsevesenet, mer fornøyde brukere og samfunnsøkonomiske besparelser. En intensjon var å få igangsatt raskere behandling og få redusert sykemeldingsperioden.
Sykmelder sjelden
Det henvises og sykemeldes lite i Henvisningsprosjektet. Antall pasienter som var i kontakt med lege før de oppsøkte kiropraktor eller manuellterapeut, gikk betydelig ned i forsøksperioden. Det samme gjelder antall pasienter med henvisning fra lege.
Forsøket viser at kiropraktorer og manuellterapeuter i liten grad benytter seg av muligheten til å sykmelde pasientene.
Hovedkonklusjonen er at prosjektet ikke hadde stor innvirkning på sykefraværet direkte knyttet til muskel- og skjelettsykdommer.
- Likevel har det samlede sykefraværet i forsøksfylkene hatt en vekst som er mellom en og to prosentenheter lavere enn i resten av landet. Dette er en signifikant forskjell, og gir en indikasjon på en sammenheng med forsøket, heter det i evalueringsrapporten.
Sykepengene, relatert til alle diagnosegrupper, viser mindre vekst i de tre forsøksfylkene enn i landet for øvrig. Rapporten anslår at prosjektet har bidratt til å redusere utbetalingene til sykepenger med en til to prosent i forsøksperioden.
Rett behandling raskere?
Brukerne uttrykker at de har tillit til at kiropraktor eller manuellterapeut kan sykemelde eller henvise, og synes det er praktisk, effektiv og tidsbesparende at de kan gå direkte til kiropraktor og manuellterapeut uten å ta veien om lege. Om lag 90 % av brukerne ønsker at ordningen skal fortsette.
Samarbeid mellom leger og kiropraktorer og manuellterapeuter endret seg ikke i løpet av forsøksperioden. De ulike faggruppene har heller ikke endret holdning til tiltakene i løpet av prosjektet. Gjennom hele forsøket mente kiropraktorene og manuellterapeutene at pasienter med muskel- og skjelettplager kom raskere til rett behandling. Allmennleger og spesialister er skeptiske til dette, og samstemt i at ordningen undergraver fastlegeordningen.
Ikke hold i innsparing
Direktør Pål Gulbrandsen i HELTEF, synes det er verdt å merke seg at pasientene i forsøket er positive, og at det er et faktum man ikke må overse. Han synes også det er betenkelig at avstanden i synspunkter mellom leger og kiropraktorer og manuellterapeuter er så stor. - Det kan tyde på en underliggende profesjonsstrid i henvisningsspørsmålet, mener han.
Derimot finner han ingen grunn til å feste lit til hovedkonklusjonen, om at nedgang i sykefravær indikerer sammenheng med tiltakene i prosjektet. Han peker for det første på at sluttrapporten sammenlikner sykefravær i forsøksfylkene med landsgjennomsnittet, mens man i utgangspunktet planla å sammenlikne med kontrollfylkene.
- Hvorfor sammenlikner man ikke lenger med kontrollfylkene? spør han, og setter spørsmålstegn ved en slik vitenskapelig metode.
- For det andre er det, som rapporten også påpeker, store variasjoner mellom forsøksfylker og kontrollfylker, i tillegg til at det finnes fylker med lavere vekst i sykefraværet enn hva man ser i forsøksfylkene. Hvordan SINTEF Unimed da kan hevde at det kan ha sammenheng med tiltaket, er vanskelig å akseptere, mener Pål Gulbrandsen.