Nye spesialister

Artikkel

Farlig kombinasjon

Menn som røyker og har hypertensjon får oftere lungekreft enn røykere med normalt blodtrykk.

Finske epidemiologer har sett på blodtrykk og dødsårsaker hos nesten 8 000 menn (Am J Epidemiol 2003; 158: 442 – 7). Hos røykere fant de at risikoen for lungekreft økte med omkring 10 % per 10 mm Hg-økning i systolisk blodtrykk. Tilsvarende økning for diastolisk trykk var nærmere 20 %. Forfatterne fant ingen sammenheng mellom hypertensjon og kreft hos ikke-røykere.

Det er vanskelig å finne noen biologisk årsak til sammenhengen. Mekanismer som fører til økt proliferasjon av glatte muskelceller i blodårer, kan også stimulere annen unormal cellevekst.

Behandling av vaskulær demens

Vaskulær demens kan ha sammenheng med mangel på kolinerg stimulering. En klinisk kontrollert studie viser at behandling med donepezil, en kolinesterasehemmer, bedrer kognitiv funksjon hos pasienter med vaskulær demens (Neurology 2003; 61: 479 – 86). Mer enn 600 pasienter deltok. Etter 24 uker var det signifikant bedring både hos pasienter som fikk 5 og 10 milligram donepezil daglig.

Den høyeste dosen førte til flere bivirkninger, oftest kvalme, urolige drømmer og leggkramper. Ifølge en kommentar (Nevrologi 2003; 61: 429) vil kolinesterasehemmere sannsynligvis få fast plass i behandlingen av vaskulær demens.

Behandling av kjempecellesvulster

Kjempecellesvulster i beinvev, eller Ewings sarkom, er sjelden. Svulstene er oftest lokalisert nær epifysen i lange rørknokler. Selv om svulsten oftest betegnes som godartet, kan den spre seg lokalt og av og til metastasere. Ofte er sykdommen vidt utbredt før den kommer til behandling.

Danske kirurger har fulgt 60 pasienter som ble operert for kjempecellesvulst i Århus (Ugeskr Læger 2003; 165: 3238 – 41). I 54 tilfeller ble svulstene klassifisert som godartet. Nesten halvparten ble radikaloperert. Hos ni oppstod lokalt residiv i løpet av oppfølgingstiden, oftest dersom behandlingen var utskrapning med etterfølgende transplantasjon.

Forfatterne argumenterer for at vanlig histopatologisk klassifisering ikke kan benyttes for kjempecellesvulster i beinvev. De mener også at behandling av tilstanden bør sentraliseres.

Kan babysvømming gi luftveisproblemer?

I en spørreundersøkelse som omfattet bortimot 3 000 skolebarn i Oslo, Hallingdal og Odda (Acta Pediatr 2003; 92: 905–9), ble opplysninger om babysvømming sammenholdt med opplysninger om forekomst av luftveisinfeksjoner i første leveår og familiær opphopning av astma og allergi.

5 % av barna hadde vært med på babysvømming, og i denne gruppen var det en overhyppighet av residiverende luftveisinfeksjoner. Nærmere dataanalyser viste at effekten i all hovedsak gjaldt barn av atopiske foreldre (10,5 % versus 5,6 %). En tilsvarende sammenheng ble også funnet når det gjaldt forekomsten av ørebetennelse.

Forfatterne antyder at babysvømming kan være uheldig når det foreligger familiær atopi, men unngår å trekke bastante konklusjoner ettersom studien er retrospektiv.

Fisk mot astma og allergi

Å spise fisk i første leveår kan redusere risiko for å utvikle astma og allergisk rhinitt, viser ny norsk studie (J Asthma 2003; 40: 343 – 8).

Forskere ved Folkehelseinstituttet undersøkte om lag 2 500 barn i en prospektiv kohortstudie over fire år. De sammenliknet barn som hadde fått introdusert fisk i kosten i første leveår med barn som ikke hadde det. Gruppene var omtrent like store.

Justert oddsratio for allergisk rhinitt var 0,45 (95 % KI 0,28 – 0,74) og for astma 0,84 (95 % KI 0,57 – 1,22).

En mulig årsaksmekanisme for den forebyggende effekten kan være at flerumettede fettsyrer beskytter mot inflammasjon i luftveiene.

Fisk mot Alzheimers sykdom

Daglig inntak av flerumettede fettsyrer og ukentlig inntak av fisk kan redusere risiko for Alzheimers sykdom, viser en studie fra Chicago (Arch Neurol 2003; 60: 940 – 6).

I en prospektiv studie ble om lag 800 personer i alderen 65 – 94 år fulgt opp i gjennomsnitt 3,9 år. 130 personer utviklet Alzheimers sykdom.

De som spiste fisk en gang i uken eller mer hadde 60 % lavere risiko for Alzheimers sykdom enn de som sjelden eller aldri spiste fisk (relativ risiko 0,4, 95 % KI 0,2 – 0,9). Totalt inntak av omega-3-flerumettede fettsyrer var forbundet med lavere risiko.

Resultatene stemmer overens med en rekke dyrestudier og to tidligere prospektive studier. En lederkommentar (2003; 60: 923 – 4) påpeker at kostrådene samsvarer godt med det som anbefales for å forebygge kardiovaskulær sykdom, diabetes og visse kreftformer.

Fisk mot plutselig død

Inntak av fisk reduserer trolig risikoen for plutselig hjertedød, både hos hjertefriske og hjertesyke personer. En risikofaktor for plutselig hjertedød er høy hjertefrekvens. Flerumettede fettsyrers gunstige effekt kan blant annet skyldes at hjerterytmen stabiliseres og arytmier forebygges.

I en tverrsnittsstudie ble nesten 10 000 menn i Frankrike og Irland i alderen 50 – 59 år uten hjertesykdom sammenliknet med tanke på hjertefrekvens og risikofaktorer for hjerte- og karsykdom (Circulation 2003; 108: 820 – 5).

Hjertefrekvensen var lavere blant dem som spiste fisk sammenliknet med dem som ikke gjorde det. Forskjellen holdt seg også etter justering for en rekke bakgrunnsfaktorer.

Forskerne mener at lavere hjertefrekvens kan forklare, iallfall delvis, den lavere risikoen for plutselig død blant dem som spiser fisk.

Psykisk helse ved katastrofer

Behandling av angst, depresjon, aggresjon og alkoholmisbruk bør være prioriterte oppgaver ved psykososial intervensjon etter katastrofer, viser en studie fra Nederland (Lancet 2003; 362: 691 – 6). I januar 2001 brøt det ut brann i en kafé i Volendam, der 14 personer ble drept og 250 såret. 15 måneder tidligere var det gjort en regional undersøkelse av psykisk helse og rusatferd blant skoleelever, deriblant 31 Volendam-ungdommer som oppholdt seg i kafeen under brannen. En oppfølgingsundersøkelse fem måneder etter brannen viste at traumeofrene hadde 75 % høyere skåre for psykososiale plager sammenliknet med andre. Hos disse ungdommene var også risikoen for alkoholmisbruk fire ganger så stor som hos de øvrige. Katastrofen hadde negative effekter, både på ofrene og deres familier og omgangskrets. Forfatterne mener at psykososiale tiltak etter katastrofer ikke bare må rettes inn mot ofrene, men også mot familier og pårørende.

Fysisk trening og nakkesmerter

Dynamisk muskeltrening og avspenningsøvelser kan bedre bevegeligheten i cervikalcolumna hos pasienter med kronisk nakkemyalgi, men hjelper ikke på smertene, ifølge en finsk undersøkelse (BMJ 2003; 327: 475). 393 kvinnelige kontorarbeidere med uspesifikke kroniske nakkesmerter ble randomisert til tre grupper. Den ene gruppen fikk 12 ukers behandling med dynamisk muskelstimulering, den andre gruppen gjennomgikk et program med avspenningsøvelser av like lang varighet, mens den tredje var en kontrollgruppe uten noe behandlingsopplegg. Ved etterundersøkelse tre, seks og 12 måneder var det ingen forskjeller i opplevd smerte mellom de tre pasientgruppene, men mobiliteten i nakken var bedre hos dem som hadde fått behandling sammenliknet med kontrollpasientene.

Anbefalte artikler