Nye spesialister

Reseptoren for cytomegalovirus identifisert

Infeksjoner med humant cytomegalovirus (HCV) fører til alvorlige tilstander hos pasienter med nedsatt immunforsvar. I vår del av verden gjelder dette særlig pasienter med HIV-infeksjon og de som har gjennomgått en transplantasjon. Viruset tilhører herpesfamilien, og bindes til en intracellulær reseptor hos verten.

Reseptoren for HCV kan være identisk med reseptoren for epidermal vekstfaktor (EGFR) (Nature 2003; 424: 456 – 61). I laboratorieforsøk viste det seg at celler som ikke har denne reseptoren ikke ble infisert med HCV. Injeksjon med DNA for reseptoren for epidermal vekstfaktor førte derimot til at cellene ble mottakelige for viruset.

Disse dataene, sammen med dyreforsøk, sannsynliggjør at reseptoren for epidermal vekstfaktor er nødvendig for infeksjon med HCV. Resultatene kan kanskje benyttes for å utvikle spesifikk behandling eller vaksine mot viruset.

Kjønnshormon og kirurgi

Kliniske studier har vist at prognosen etter større skader til en viss grad er avhengig av kjønn. Samtidig vet man at reseptorer for kjønnshormoner, som progesteron, også finnes i vev som ikke har betydning for reproduksjon.

Nå ser det ut som om at tilførsel av progesteron kan hindre leverskader etter blødning eller traume (Arch Surgery2003; 138: 727 – 34). Kirurgene påførte ovariektomerte rotter en større leverskade med påfølgende blødning. Deretter fikk halvparten progesteron. Seks timer etter gjenopplivning fungerte leveren signifikant best hos rottene som hadde fått hormonbehandling.

Fedme mulig risikofaktor for demens

En svensk undersøkelse viser at overvektige kvinner har økt risiko for å utvikle Alzheimers sykdom (Arch Intern Med 2003; 163: 1524 – 8). Nesten 400 70-åringer ble fulgt i 18 år, hvorav 20 % utviklet aldersdemens.

Gjennomsnittsvekten hos kvinner som utviklet demens var signifikant høyere enn hos dem som holdt seg mentalt friske. Dette gjaldt både ved studiens start, og ved 75 og 79 års alder. Hos menn fant forfatterne imidlertid ingen assosiasjon mellom overvekt og demensutvikling.

HLA gunstig ved HIV

HLA-klasse I-molekyler presenterer antigener som allerede er omformet av bakterier eller virus for ulike typer T-celler. Molekylene er svært polymorfe. Noen grupper er sjeldne, mens andre forekommer i store andeler av befolkningen.

Kombinasjonen av sjeldne HLA-klasse I-molekyler, såkalte supergrupper, beskytter sannsynligvis mot sykdomsutvikling hos personer som er infisert med HIV (Nat Med 2003; 9: 928 – 35). I en stor populasjon HIV-infiserte menn var enkelte HLA-typer sterkt assosiert med langsom utvikling av sykdommen. Dette gjaldt for eksempel B27-gruppen, og B58, mens pasienter som hadde den vanligste gruppen, B7, oftere ble syke. Forskerne mener at viruset tilpasser seg de vanligste HLA-typene først.

Behandling av muskeldystrofi

Stamceller kan kanskje benyttes i behandlingen av en spesiell type muskeldystrofi. Hittil har cellulær behandling av tilstanden vært mislykket, blant annet fordi de ødelagte muskelcellene er vanskelige å nå.

Italienske forskere har utviklet en musemodell av skulder-hofte-muskeldystrofi (limb girdle muskeldystrofi) og injisert dyrene med mesodermale stamceller (Science 2003; 301: 487 – 92). Dette førte til markant bedring i muskelfunksjon. De injiserte stamcellene er beslektet med endotel i kar, og når muskelcellene via kapillærnettverket.

Soleksponering og multippel sklerose

Kan økt soleksponering i barne- og ungdomsalder beskytte mot multippel sklerose? I en pasient-kontroll-studie fra Tasmania, der prevalensen av sykdommen er høy, ble 136 pasienter og 272 friske kontrollpersoner intervjuet og testet dermatologisk (BMJ 2003; 327: 316 – 20).

Høyere grad av soleksponering i 6 – 15-årsalderen, særlig på vinterstid, var assosiert med en tredels reduksjon i sykdomsrisiko (justert oddsratio 0,31; 95 % KI 0,16 – 0,59). Det ble også påvist en invers relasjon mellom aktinisk hudskade – et objektivt mål for tidligere soleksponering – og multippel sklerose.

Forfatterne mener at utilstrekkelig ultrafiolett stråling kan medvirke til sykdomsutviklingen og være en mulig forklaring på den høye sykdomsforekomsten i områder lokalisert til høye breddegrader, der det er generelt lavere nivåer av slik stråling.

Hvorfor bein trenger østrogen

Kvinner som vil unngå beinskjørhet anbefales vektbærende trening. Beinvevet reagerer på fysisk stress ved å bygge nytt bein, men kliniske forsøk har vist at dette har effekt bare hos yngre.

For å finne ut hvorfor har man sammenliknet mus som mangler østrogenreseptorer med normale mus (Nature 2003; 424: 389). Begge fikk maskinell belastning av forbeina tre ganger i uken. Etter to uker hadde de normale musene bygd tre ganger så mye nytt bein som dem uten østrogenreseptorer.

Dette tyder på at to av de viktigste faktorene for å unngå beinskjørhet, østrogen og fysisk aktivitet, virker via en felles mekanisme, og kan forklare hvorfor trening har liten effekt på beintettheten hos eldre kvinner.

Tette fødsler gir komplikasjonsfare

Korte svangerskapsintervaller øker risikoen for prematur fødsel, neonatal død og lav fødselsvekt, ifølge en studie som omfattet 89 000 annengangsfødende kvinner i Skottland i perioden 1992 – 98 (BMJ 2003; 327: 313 – 6).

Samtlige hadde født en gang i løpet av de fem siste årene, og ble fulgt opp gjennom sitt andre svangerskap. En av 20 var blitt gravid igjen innen seks måneder fra første svangerskap, og disse kvinnene hadde dobbelt så høy risiko for komplikasjoner ved fødsel nummer to, uavhengig av om den første fødselen hadde vært komplisert eller ikke.

Etter korrigering for demografiske variabler, fant man at svangerskapsintervaller på mindre enn seks måneder var assosiert med 60 % overhyppighet av moderat prematur fødsel, fordoblet risiko for ekstremt prematur fødsel og nesten firedoblet risiko for neonatal død.

Gjennombrudd for Graves sykdom

Autoimmun hypertyreose (Graves sykdom) er en vanlig form for hypertyreose, og skyldes utvikling av autoantistoffer som bindes til reseptoren for thyreoideastimulerende hormon. For første gang har en gruppe forskere klart å kartlegge dette antistoffet fra lymfocytter hos en pasient med denne formen for hypertyreose (Lancet 2003; 362: 126 – 8).

I celleforsøk hindrer det monoklonale antistoffet thyreoidastimulerende hormon å binde seg til reseptoren og stimulerer produksjonen av syklisk AMP. Klonede antagonister til antistoffet kan kanskje helbrede Graves sykdom i et tidlig stadium.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler