Bør legen bruke tiden på uendelige kontrollspørsmål?

Er det etisk riktig å bruke mye av konsultasjonstiden på opportunistisk sykdomsforebygging? Nei, mener tre nordiske leger, som har fått et debattinnlegg publisert i siste utgave av BMJ.
- Vi mener leger bør beholde et klart fokus på hvorfor en pasient har oppsøkt hjelp, heller enn å bli distrahert av en stadig lengre liste av standardiserte preventive mål med usikker relevans for pasienten, skriver legene legene Linn Getz, Johann A. Sigurdsson og Irene Hetlevik.

Vell av kliniske retningslinjer

Genetiske tester som kan bidra til å forutse noen av de vanligste sykdommene, er blitt daglig rutine for leger i flere land. De ulike spesialistgruppene utgir kliniske retningslinjer og overøser allmennlegene med kontrollspørsmål de bør stille pasientene sine for å hindre utvikling av ulike sykdommer og helseproblemer, skriver de norske legene. Alle mener sitt eget felt er viktig. Kan pasienten være spesielt utsatt for høyt blodtrykk, hjerteinfarkt, fedme, høyt kolesterol, diabetes, brystkreft, endetarmskreft, klamydia, osteoporose, depresjon, demens eller alkoholmisbruk? Praksisen er foreløpig mer utviklet i utlandet enn i Norge, men forfatterne er ikke i tvil om at det også er på vei hit.

På pasientens premisser

Linn Getz, Johann A. Sigurdsson og Irene Hetlevik stiller i BMJ spørsmålstegn ved når legene skal få tid til å jobbe på pasientens premisser, og faktisk svare på spørsmål som pasienten har kommet for å få svar på.
- Konsultasjonen bør beskyttes mot lange lister av ting som skal kontrolleres, sier Linn Getz. Hun forteller om leger som er fortvilet over alle de gule boksene som popper opp på PC-skjermen, med påminnelser om å sjekke ditt og spørre om datt. De ønsker å være en “god lege” og fylle ut alt de blir bedt om å fylle ut, samtidig som de føler at de neglisjerer pasientene sine.

Edruelighet viktig

Forfatterne mener denne praksisen kan være med på å ødelegge forholdet mellom lege og pasient, fordi pasienten føler at han eller hun ikke blir lyttet til.
- Det blir ingen tid igjen til pasienten, sier Getz

I artikkelen vises det blant annet til et eksempel fra USA, der en allmennlege som vil oppfylle alle ekspertenes ønsker, må bruke 7,4 timer av sin arbeidsdag til å stille kontrollspørsmål om andre sykdommer. I så fall blir det igjen 0,6 timer å bruke på det pasientene egentlig kom for.

Åpen invitasjon

Forfatterne understreker at mange av kontrollspørsmålene kan være relevante og derfor bør stilles, men at det kan utvises en viss edruelighet.
- For eksempel måler du gjerne blodtrykket til en pasient som kommer fordi han er stresset og sliten, men du ber ham ikke nødvendigvis om å ta prøver for tykktarmskreft eller benskjørhet.
Getz, Sigurdsson og Hetlevik oppfordrer leger til å komme med en åpen invitasjon til pasientene etter hver konsultasjon.
- Er det kanskje andre ting du har tenkt på som kan være bra eller lurt angående helsen din? Hvis det er noe du gjerne vil diskutere med meg, er det bare å si fra, så kan vi sette av tid til det, bør legen spørre ifølge artikkelforfatterne.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.