Norsk studie om traumebehandling vekker oppsikt

Konklusjonen er ikke akkurat forbausende, men til gjengjeld er den overbevisende godt dokumentert i en norsk studie publisert i tidsskriftet Trauma. Studien er gjennomført av leger og traumatologer tilknyttet Tromsø mineskadesenter ved Universitetet i Tromsø, og den er basert på erfaringer fra arbeid blant mineskadede sivile i Nord-Irak og Kambodsja.

Drillet i førstehjelp

Legene Husum, Gilbert & Wisborg har gjennomført et flerårig undervisningsprosjekt i de to landene, der de med forholdsvis enkle midler og manualer har drillet lokalt, ufaglært personell i avansert prehospital førstehjelp. Disse ble rekruttert fra distriktsstrøk der det var lang vei til sykehus, og opplæringen pågikk etappevis over tre år, fra 1996 til 1999.

I alt 135 personer fikk opplæringen som bestod av 450 formelle kurstimer og som gav dem tittelen "paramedics" (paramedisinere). Disse paramedisinerne fikk så i oppdrag å undervise lokalbefolkningen i grunnleggende, livreddende førstehjelp. Ved utgangen av 2001 hadde over 5 000 innbyggere fått opplæring i førstehjelp.

Dødeligheten sank

Parallelt med opplæringsprogrammet ble det ført en omhyggelig skade- og dødsstatistikk som inkluderte over 1 000 mineofre. Det viste seg at dødeligheten blant mineofrene gikk ned fra 40 % før prosjektet startet til gjennomsnittlig 15 % under prosjektperioden som var fra 1997 til 2001.

For hvert år var det en suksessiv reduksjon i dødsraten i populasjonen av mineofre som ble fulgt opp, fra 24 % i 1997 til 9 % i 2001. Forfatterne registrerte også infeksjoner hos mineofrene, men de kunne ikke påvise noen endringer i infeksjonshyppigheten i løpet av prosjektperioden.

Får ros

Forfatterne konstaterer at basale og rimelige undervisningsprogrammer om initial traumebehandling gir store overlevelsesgevinster i krig- og katastrofeområder. En lederartikkel i samme nummer av Trauma berømmer det norske initiativet i Kurdistan og Kambodsja. Lederartikkelen understreker viktigheten av å rette oppmerksomhet mot traumehåndtering i krigsutsatte områder og i utviklingsland. Her er ulykkesforekomsten høy og mange steder er behandlingsapparatet dårlig eller helt fraværende.