Full strid om nødnummer

Utvalgsmedlem og overlege Nina Hesselberg er kritisk til arbeidsmetoden som er blitt brukt. Legeforeningens generalsekretær Terje Vigen ser med skepsis på en eventuell sammenslåing.

Lang historie

Helt siden 1987 har det vært snakk om å samordne nødtelefonene til ett nødnummer, slik man blant annet har i USA og flere EU-land.
Allerede i 1996 var alle partiene på Stortinget enige om at det vil være lettere for brukerne å samle alle nødnumrene på 112, og at dette bør erstatte dagens ordning med tre ulike nødnumre til brann-, politi- og legehjelp. Gjennom EØS-avtalen er Norge dessuten forpliktet til å innføre det felleseuropeiske nødnummeret 112.
Et regjeringsoppnevnt utvalg, nedsatt av daværende justisminister Hanne Harlem, har siden 2001 arbeidet med å vurdere ordningen. Etter planen skulle utvalget gi sin innstilling ved årsskiftet 2001/2002, men per i dag er innstillingen ennå ikke avgitt.

- Enkelt og lønnsomt

Blant de som argumenterer for å avvikle nødnummer 110 og 113 er hovedargumentet at det vil bli lettere for publikum dersom det oppstår en nødsituasjon. I tillegg viser erfaringer fra Finland at det kan spares så mye som 20 % i driftsutgifter. En spørreundersøkelse i den norske befolkningen, utført for Justisdepartementet i fjor, viste at 88 % var positive til ett nødnummer. 53% sa at 113 er det første nødnummeret de tenker på.

Strid

Det er særlig profesjonsstrid og distriktspolitikk som legger hindringer i veien for utvalgets arbied. Det akuttmedisinske miljøet mener at en felles nødsentral vil fungere som et forsinkende mellomledd, og frykter derfor at liv vil gå tapt. Man understreker viktigheten av at fagpersonell tar seg av nødhenvedelsene og at det i motsatt fall bryter med fagkyndighetsprinsippet.

Nina Hesselberg, overlege ved akuttmedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset Nord Norge, er medlem i det regjeringsoppnevnte utvalget. Hun kunne ikke stille seg bak resultatet utvalget kom frem til tidligere i år, og sammen med en annen representant for helsevesenet nektet hun å skrive under. Hun mener rapporten er mangelfull og at hele utredningsprosjektet har vært dårlig drevet.

- Vi ble invitert til å skrive inn eventuelle dissenser direkte i versjonen, men mener det verken er mulig eller hensiktsmessig å skrive inn dissens i en rapport som vi ikke kan stille oss bak. Rapporten gjenspeiler ikke et felles arbeid i prosjektgruppen, men er i stor grad et resultat av Justisdepartementets og prosjektleders synspunkter. Jeg håper hele prosjektet blir lagt i en skuff og glemt, sier Hesselberg. Hun har ikke hørt noe fra departementet siden mars i år, og vet ikke om arbeidet er ferdigstilt.

Tas til etterretning

Direktør i Rednings- og beredskapsavdelingen i Justisdepartementet, Ole Hafnor, er leder for det offentlige utvalget. Han legger ikke skjul på at det har vært uenighet i utvalget helt fra starten av, og sier han tar kritikken fra Hesselberg til etterretning. Utover det ønsker han ikke kommentere hennes uttalelser.

- Styringsgruppen kom frem til en innstilling i vår, og den ligger inne hos oss for å sys sammen. Det er ennå ikke klart hvordan prosessen blir videre, men etter hvert regner vi med at innstillingen skal ut på høring, sier Hafnor.

Kan slå begge veier

Han understreker at fagkyndighetsprinsippet, som er helsevesenets fremste motargument mot ett nødnummer, er et viktig argument som departementet tar på alvor og som vil komme klart frem i den endelige rapporten.

- Vi må selvfølgelig høre på etatene ute og ta brukernes ønske på alvor. Men det er slett ikke sikkert vi konkluderer for ett nødnummer, sier Ole Hafnor.

Legeforeningen kritisk

Legeforeningen advarer mot at publikums adgang til nødnummer 113 sperres og at det innføres et forsinkende mellomledd som kan føre til kø på telefonlinjene.

Generalsekretær Terje Vigen understreker at risikoen for kø og viktigheten av at fagpersonell tar seg av nødhenvendelsene er de viktigste årsakene til at Legeforeningen er negativ. Dessuten kan et felles nødnummer medføre at henvendelser om nødvendig helsehjelp uteblir.

- Dersom nummer 112 etableres som eneste nødnummer vil dette gi assosiasjoner til politiets nåværende nødnummer. Publikum kan komme til å avstå fra å søke nødvendig helsehjelp, for eksempel ved ulykker knyttet til rus- og narkotikabruk eller andre forhold som vil kunne medføre politietterforskning. Nåværende nødnumre er dessuten allment kjent i befolkningen, også blant barn, sier Terje Vigen.