Drøyer med serviceerklæringer
En serviceerklæring skal inneholde informasjon til brukerne om alt som måtte være relevant for dem, for eksempel etatens oppgaver, hva man kan forvente seg av ytelser, hvilke rettigheter og klagemuligheter man har og saksbehandlingstid.
Ansattes forpliktelse
Helseminister Dagfinn Høybråten ville at dette også skulle omfatte alle norske sykehus, og Det Norske Radiumhospitalet og Ullevål universitetssykehus ble bedt om å være prøvekaniner. Arbeidet har imidlertid tatt mye lengre tid enn planlagt, og ved Radiumhospitalet vil det trolig bli sluttført i løpet av høsten. Leger, sykepleiere og andre ansatte har vært aktivt med i utarbeidelsen, siden erklæringen skal være en forpliktelse de ansatte velger å ta på seg. De vet godt hva de kan og ikke kan love, og hva pasienter kan kreve av dem.
N.K.S. Kløverinstitusjonene as, som består av 20 institusjoner over hele landet, har allerede utarbeidet en brosjyre som inneholder et selvpålagt løfte fra de ansatte om hva brukerne kan forvente. Den beskriver blant annet hvilke behandlingsmetoder og oppfølging hver enkelt institusjon kan tilby.
Nytt og bedre
Arbeidet startet i januar 2002 og omfatter blant annet spørreundersøkelser blant pasienter, pårørende og samarbeidspartnere for å finne frem til et tilbud som samsvarer best mulig med brukernes behov og forventninger. I tillegg er det gjort en detaljert gjennomgang av rutiner og tilbud ved institusjonene som har resultert i konkrete endringer og forbedringer. Bedre informasjon, endret møtestruktur, innføring av behandlingsplan og bedre mottak av pasienter er noen av konsekvensene. Blant annet har samtaler med pasienter vist at behandlingsmøtene bestod av for mange ansatte, slik at pasientene ikke torde å delta. Nå er antallet ansatte ved møtene redusert fra 10 til to, og pasientene er blitt godt fornøyde.
- Mange av våre institusjoner er for eldre og alderspsykiatriske pasienter. Denne typen institusjoner er ofte i fokus på grunn av mangelfulle tjenester og manglende brukermedvirkning. Med forpliktende serviceerklæringer ønsker vi å være et eksempel til etterfølgelse, sier Anne-Karin Nygård, direktør i N.K.S. Kløverinstitusjoner as.
Langt igjen
I forrige uke besøkte helseminister Dagfinn Høybråten N.K.S. Kløverhagen i Ringebu, og han var imponert over hva de har fått til.
- Det er et klart mål for meg å bidra til stadig bedre kvalitet på de helsetjenestene som tilbys i befolkningen over hele landet, og jeg er overbevist om at aktiv bruk av serviceerklæringer kan bidra til dette. Jeg vil derfor berømme N.K.S. Kløverinstitusjonene for det initiativet som er tatt og det arbeidet som er gjort for å innføre serviceerklæringer, sa Høybråten.
For det er fortsatt langt igjen før alle norske sykehus kan tilby dette. Avdelingsdirektør ved Medisin og helsefag i Helse Øst, Trond Lutnæs, bekrefter at det er langt igjen, selv om noen har begynt.
- Noe kan kalles serviceerklæringer, noe kan kalles pasientinformasjon mens enkelte avdelinger ikke har laget noen av delene, sier Lutnæs. Han understreker at det kan være vanskelig for store sykehus å utarbeide en felles serviceerklæring, i og med at virksomheten er komplisert og oppdelt.
Fylkeslegene har imidlertid utarbeidet egne serviceerklæringer, fastsatt av Statens Helsetilsyn. Ifølge Statskonsult hadde 77 % av de statlige virksomhetene fulgt regjeringens krav i 2001.