Uavklart om inhalerbar insulin

Dette til tross for at metoden får økende oppmerksomhet og en rekke produsenter er i gang med å utvikle inhalatorer beregnet på klinisk bruk. Det går frem av en fersk metodevarsling fra Senter for medisinsk metodevurdering (SMM).

Ikke godkjent

Ifølge metodevarslingen, som er sendt ut til en rekke helseforetak og kliniske miljøer, er inhalerbar insulin under utprøving som et alternativ eller supplement til tradisjonelle insulininjeksjoner. Resultatene er imidlertid mangelfulle og uegnet til å trekke konklusjoner om metodens kliniske effekter. Metoden er da heller ikke godkjent av legemiddelmyndigheter, verken i Europa eller Nord-Amerika.

Metodevarslingen bygger på en gjennomgang av et titall studier av den farmakologiske effekten av inhalerbar versus subkutan insulin hos friske personer og personer med diabetes type 1 og 2. Det er først og fremst snakk om korttidsstudier som omfatter verken røykere eller personer med redusert lungefunksjon, noe som ansees som en stor svakhet da nettopp disse pasientgruppene antas å være aktuelle kandidater for inhalatorbehandling.

Dårlig biotilgjengelighet

De gjennomgåtte studiene dokumenter både dose-respons- og tid-respons-effekter for insulinopptak ved inhalasjon, men angir samtidig en opptakseffektivitet på bare 8-25 %. Dette innebærer et tap på 80-90 % av den opprinnelige insulindosen.

Gitt en biotilgjengelighet på rundt 10 %, kan kostnadene ved å administrere insulin som aerosol bli minst 10 ganger kostnadene ved å benytte injeksjoner, blir det bemerket i metodevarslingen.

Føre var-prinsipp

Hensikten med metodevarslingen, som er den første i sitt slag, er å eksponere tilgjengelig dokumentasjon før behandlingsmetoden eventuelt tas i klinisk bruk. Ekspertgruppen som har utarbeidet metodevarslingen om inhalerbar insulin bestod av Sylvi Aanderud, Kristian Hanssen og Håkon Aune.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.