Private vil lagre navlestrengsblod

Spørsmålet setter grå hår i hodene på beslutningstakerne i Helsedepartementet, og er også bakgrunnen for at Senter for medisinsk metodevurdering (SMM) har uttalt seg om det faglige grunnlaget for terapeutisk utnyttelse av stamceller fra navlestrengsblod.

Vestlandskvinne fikk dispensasjon

Foranledningen er en konkret sak i Helse Vest RHF, der helseminister Dagfinn Høybråten i august 2002 tillot Helse Bergen å medvirke til at en fødende kvinne fikk tappet og lagret navlestrengsblod fra sitt nyfødte barn. Hensikten var å fryse ned blodet i tilfelle barnet en gang i fremtiden får terapeutisk bruk for sine egne hematopoetiske stamceller.

- Denne saken er vanskelig fordi den reiser faglige, etiske og juridiske dilemmaer. Departementet har presisert at tillatelsen som ble gitt til vestlandskvinnen, ikke skal skape presedens for liknende saker, sier direktør Bjørn Magne Eggen i Eieravdelingen i Helsedepartementet.

Stort potensial, omdiskutert metodikk

Stamceller har potensial til å utvikle seg til spesialiserte celler. Transplantasjon av stamceller fra beinmarg eller perifert blod er i dag en etablert del av behandlingen ved visse former for blodkreft. Bruk av allogene stamceller fra navlestrengsblod, derimot, er en nyere og mer omdiskutert metode. Det går blant annet frem av den nye rapporten fra Senter for medisinsk metodevurdering.

Når det gjelder autologe stamceller, dvs. når giver og mottaker av stamcellene er samme person, slår SMM-rapporten fast at det ikke finnes vitenskapelig dokumentasjon på den kliniske effekten av transplantasjon. Videre er metodikken for innhøsting og lagring fortsatt beheftet med usikkerhet; man vet for eksempel ikke om nedfrosset navlestrengsblod er holdbart ut over 10 år.

Privat nettverk

I Helse Vest-saken ble navlestrengsblodet tappet ved Haukeland universitetssykehus, mens det private firmaet BioLante har sørget for å lagre det til fremtidig bruk. BioLante samarbeider med firmaet CryoCell Europe om lagring av norsk blod i Tyskland. Samarbeidet omfatter også andre skandinaviske og sentraleuropeiske land.

Helseministeren ble trukket direkte inn i saken fordi navlestrengsblodet skulle føres ut av landet. I alle saker som omhandler kommersiell utnyttelse av biologisk materiale eller samarbeid med kommersielle aktører om dette, sier vedtektene for de regionale helseforetakene at statsråden skal ta den endelige avgjørelse.

Eksperimentell medisin

- Terapeutisk bruk av autologe stamceller fra navlestrengsblod må ut fra SMM-rapporten anses som eksperimentell medisin, og dermed som forskning. Så lenge det ikke finnes vitenskapelig dokumenterte resultater på området, bør ikke offentlige sykehus medvirke lagring av stamceller. Det vil bare legitimere dette som et tilbud, sier Eggen.

- Hva har SMM-rapporten å si for Helse Vest-saken?

- Rapporten endrer ikke departementets standpunkt. Vi avventer også en tilbakemelding fra BioLante. Regelen om at denne typen samarbeid mellom helseforetak og private aktører skal godkjennes av det regionale foretaksmøtet, gjelder fortsatt. Vi vil vurdere om det er aktuelt å endre dette parallelt med ikrafttredelsen av lov om biobanker, sier Bjørn Magne Eggen.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.