Nye spesialister

Artikkel

Lite søvn gjør like sløv som søvnløs

Lite søvn flere netter på rad svekker den mentale yteevnen like mye som et par helt søvnløse netter. En ny studie fra USA tilbakeviser at kroppen kan venne seg til lite søvn uten at det får konsekvenser for yteevnen (Sleep 2003; 26: 117–26).

De som fikk færre enn åtte timer søvn, reagerte saktere, hadde redusert evne til å tenke og de gjorde enkelte oppgaver like dårlig som når de ikke sov på to døgn. De som hadde sovet noen timer følte seg mindre trette enn de søvnløse.

Studien bør få konsekvenser for yrkesgrupper som ikke bør berøves søvnen, mener forfatterne.

Sviktende mestring av stress gir søvnvansker

Det er ikke antall stressituasjoner, men snarere opplevelsen av stress og mangel på mestring som øker faren for søvnproblemer (Psychosom Med 2003; 65: 259–67).

Sammenhengen mellom stress og søvn ble undersøkt hos 67 personer, hvorav 40 hadde søvnvansker og 27 ikke hadde det. Alle deltakerne ble utsatt for belastende situasjoner i de 21 dagene studien pågikk, og begge grupper angav like mange stressopplevelser.

Gruppen med søvnproblemer beskrev daglige stressopplevelser som mer belastende enn gruppen uten søvnproblemer. De med søvnproblemer opplevde livet som mer belastende og rapporterte oftere om stress før innsovning, sammenliknet med de som sov godt. Studien avdekker også en sammenheng mellom selvopplevd stress og søvnkvaliteten på natters tider.

Forfatterne konkluderer med at stress før søvn og evnen til å mestre stress spiller en viktig rolle for søvnkvaliteten, og de mener at behandling av søvnforstyrrelser bør innbefatte metoder for å mestre stress.

Høyt morgenblodtrykk øker slagrisiko

Hypertensive pasienter med størst trykkstigning om morgenen har økt risiko for å få hjerneslag (Circulation 2003; 107: 1401–6).

Forekomsten av hjerneslag vurdert ved MR ble kartlagt hos 519 eldre personer med høyt blodtrykk. Blodtrykksstigning om morgenen ble angitt som differansen mellom det høyeste systoliske trykket i de to første morgentimene og det laveste systoliske trykket om natten. I løpet av observasjonstiden på 41 måneder, inntraff 44 tilfeller av hjerneslag blant deltakerne. De som hadde hatt høyest blodtrykksstigning (over 55 mm Hg) hadde høyere forekomst av både multiple ikke-symtomgivende hjerneinfarkter (57 % vs. 33 %, p = 0,001) og kliniske hjerneslag (19 % vs. 7 %, p = 0,004) sammenliknet med dem som hadde mindre blodtrykksøkning.

Forfatterne konkluderer med at risikoen for organ- og sirkulasjonsskader hos eldre hypertensjonspasienter kan minskes ved å fore-bygge høye stigninger i morgenblodtrykket.

ASA-resistens øker risikoen for infarkt og slag

Resistens mot forebyggende behandling med acetylsalisylsyre (ASA) mer enn tredobler risikoen for kardiovaskulære hendelser (J Am Coll Card 2003; 41: 961–5).

326 personer med stabil hjerte- og karsykdom fikk 325 mg acetylsalisylsyre per dag i minst en uke, uten annen behandling som påvirket blodplatene. Forekomsten av dødsfall, hjerteinfarkt og hjerneslag ble registrert under oppfølgingstiden, som var 679 dager i snitt.

Analyser av legemiddelsensitivitet og platefunksjon avdekket at 5,2 % av deltakerne var resistente mot acetylsalisylsyre. Av disse ble 24 % rammet av hjerteinfarkt eller hjerneslag i oppfølgingsperioden, sammenliknet med 10 % av de øvrige deltakerne. Risikoen for slag eller hjerteinfarkt var, etter korreksjon for andre risikoer, ca. fire ganger så stor blant brukere som var resistente mot acetylsalisylsyre som blant øvrige brukere.

Felles gen for hår og bein

Ved osteopetrose fungerer ikke osteoklastene normalt, slik at nedbrytningen av bein hindres. Resultatet er anemi og økt infeksjonstendens. Melanocytter produserer melanin, og hindrer skadelig ultrafiolett stråling.

Mens osteoklastene stammer fra multinukleære celler, dannes melanocytter fra mononukleære celler fra nevralrøret. Museforsøk viser nå at en mutasjon i ett og samme gen fører fravær av melaninproduksjon og osteopetrose (Nat Med 2003; 9: 399–406). Det betyr at begge celletypene er avhengig av den samme funksjonen, som har med remodelleringen av cytoskjelettet å gjøre.

Defibrillatorer minsker risiko for plutselig død

Implanterte kardiale defibrillatorer (ICD, implantable cardioverter defibrillator) minsker risikoen for plutselig hjertedød samt totaldødelighet, sammenliknet med farmakologisk behandling (Ann Intern Med 2003; 138: 445–52).

Åtte randomiserte studier som omfattet bortimot 5 000 pasienter og over 1 100 dødsfall, var gjenstand for en metaanalyse som viste at risikoen for plutselig hjertedød ble redusert med 57 % og totaldødeligheten med 26 % blant pasienter som fikk implanterte kardiale defibrillatorer.

I studiene som omhandlet sekundærprofylakse ved hjertesykdom, og som omfattet nesten 2 000 pasienter, fant man en halvering av risikoen for plutselig hjertedød. I studier vedrørende primærprofylakse var risikoreduksjon 63 % i et totalmateriale med ca. 3 000 pasienter.

Viktige varsler

Ved de fleste anfall av migrene opplever pasienten andre symptomer før hodepinen opptrer. Disse kan benyttes til å forutsi anfall, konkluderer forfatterne av en studie der pasienter med migrene ble bedt om å føre elektronisk dagbok (Neurology 2003; 60: 935 – 40).

Pasientene registrerte plager som nakkestivhet, konsentrasjonsvansker og tretthet. Samtidig angav de om et anfall sannsynligvis var i gjære. I ettertid hadde pasientene «gjettet riktig» i mer enn 70 % av tilfellene. Slik personlig kartlegging kan benyttes til å forebygge nye anfall av migrene.

Økt kreftrisiko ved langvarig p-pillebruk

Langvarig p-pillebruk øker sannsynligvis risikoen for å utvikle kreft i livmorhalsen (Lancet 2003; 361: 1159–67). Dette gjelder særlig kvinner som er infisert med humant papillomavirus (HPV).

En systematisk gjennomgang av 28 tidigere publikasjoner viser at risikoen for cervixcancer er mer enn fordoblet hos kvinner som var HPV-positive og hadde brukt p-piller i mer enn ti år. Foreløpig er det vanskelig å si hvorvidt risikoen avtar etter at man slutter å bruke p-piller.

Viktig inngrep hos guttebarn

Gutter med kryptorkisme bør opereres før de er 11 år. Slik konkluderer forfatterne av en studie der man sammenliknet 183 pasienter med testikkelkreft og 551 kontrollpersoner (Am J Epidemiol 2003; 157: 602–5).

Risikoen for testikkelkreft var betydelig forhøyet hos gutter med kryptorkisme (OR 4,8). Dersom tilstanden var korrigert naturlig eller ved operasjon før 11-årsalderen, fant man imidlertid ingen økt risiko for senere utvikling av testikkelkreft.

Anbefalte artikler